Anti-intellektualisme og det amerikanske valget

USA er verdens intellektuelle stormakt, men det republikanske partiets pågående nominasjonskamp vitner ikke om det. Forklaringen finnes i landets historie.

Dagens amerikanske presidentkamp er mer ekstrem og kontrastfylt enn på lenge. Både i USA og her i Norge er interessen og mediedekningen enorm. Mange her til lands føler en slags stolthet over at norgesvennen Bernie Sanders vil innføre skandinavisk sosialdemokrati, samtidig som de klør seg i hodet over Donald Trumps dominans på meningsmålingene. Trumps uovertrufne selvbilde, lemfeldige omgang med sannheten og urealistiske politikk har gitt ham en enorm oppslutning blant republikanere. Likevel er ikke Trump den første som har satt karakter foran fakta. Siden Tea Party-bevegelsen er det politiske klimaet preget av «oss eller dem»-retorikk, demagogi og antivitenskapelige holdninger. En del av vår fascinasjon med valgkampen kan skyldes et ubesvart paradoks. Hvorfor er det greit at de som vil lede landet farer med så direkte løgn? Hvordan kan befolkningen i verdens økonomiske, intellektuelle og politiske stormakt, svelge så banal, antivitenskapelig og demagogisk retorikk? Det kunne neppe skjedd i noe annet land vi liker å sammenligne oss med.

For å svare på spørsmålene er det verdt å se tilbake til en av de viktigste historikerne i amerikansk historie. Richard Hofstadter balanserte rollene som toppakademiker og en av de viktigste offentlige intellektuelle i den svært akademikerfiendtlige McCarthy-tiden på 50-tallet. Passende nok har han også skrevet det som fremdeles regnes som standarverket om anti-intellektualisme: «Anti-intellectualism in American Life», som vant Pulitzer-prisen for sakprosa i 1964. For å skissere den anti-intellektuelle ånden, benytter den essayistiske boka seg av utallige eksempler og direkte sitat: fra den kvasi-mytologiske Davy Crockett til den kjente romanen «Babbitt», fra presidenter til prester, og fra businessfolk til avisredaktører. Leseren får se at anti-intellektualisme alltid har vært et tilbakevendende tema i amerikansk politikk og kultur. Selv om boka ble skrevet for over femti år siden, kan den derfor være relevant for å forklare gjenoppblomstringen av den anti-intellektuelle stilen.