For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
De offentlig kontrollerte og finansierte velferdstjenestene er, og har lenge vært, helt avhengige av private leverandører, enten det dreier seg om arbeidsmarkedstiltak, barnehager, barnevern eller helse- og omsorgstjenester.
Partiene helt til venstre i norsk politikk har lenge vært skeptiske til slike velferdsleverandører. Før stortingsvalget i 2021 hadde ytre venstre, herunder SV og Rødt, vind i seilene. Den kanskje fremste fanesaken til disse partiene var motstand mot såkalte kommersielle leverandører av velferdstjenester.
Dette resulterte i at Arbeiderpartiet tok en venstresving i velferdspolitikken. Partiet la fra seg den pragmatiske linjen som det lenge hadde vært så kjent for. Det kulminerte i Hurdalsplattformen – regjeringsplattformen til Ap/Sp-regjeringen. I Hurdalsplattformen kunne Arbeiderpartiet proklamere at bruken av private kommersielle tilbydere skulle reduseres «kraftig» på alle velferdsstatens områder.
Det gikk ikke helt som planlagt. Pragmatismen innhentet Arbeiderpartiet. Private tilbydere av arbeidsmarkedstiltak forsvant ikke. På barnehageområdet inngikk Ap et forlik med flere partier, blant dem Høyre. SV og Rødt ble ikke med. På helseområdet lanserte regjeringen det såkalte Ventetidsløftet i fjor, noe som blant annet medførte at private aktører ble bedt om å hjelpe til med å redusere ventetidene.
Den endrede linjen synes også i partiprogrammet som Ap gikk til valg på i år. Her ser partiet seg nødt til å trekke frem samarbeid med private som et viktig supplement. Formuleringene i dagens partiprogram er runde i kantene og relativt vage, men de bærer preg av et retorisk skifte hos Ap, som for få år siden var uttalt skeptisk til nærmest alt av private kommersielle aktører i velferden.
Når det gjelder barnevern, er situasjonen noe annerledes. Her ønsker fortsatt Arbeiderpartiet å kvitte seg med de private kommersielle tilbyderne. Men det er forskjell på liv og lære.
Forrige gang Støre og co fikk regjeringsmakt, i 2021, var målet at kommersielle aktører skulle fases ut av barnevernet innen 2025. Regjeringen brukte anslagsvis 430 millioner kroner på å kaste ut private barnevernsleverandører. Resultatet ble økte kostnader, mangel på institusjonsplasser og flere brudd på bistandsplikten overfor barn som sårt trenger hjelp. Det endte faktisk med at bruken av kommersielle i barnevernet økte på Støres vakt.
Men uansett situasjonen i barnevernet fremstår Arbeiderpartiet mer pragmatisk i dag, både i programmet det har gått til valg på, og i politikken partiet har ført den siste tiden i regjering. Men hva skjer i velferdspolitikken nå som Ap er avhengig av både SV og Rødt for å få budsjettene til å gå opp?
Arbeiderpartiet kan sikre seg ulike flertall fra sak til sak. Partiet gikk for eksempel til høyresiden for å sikre seg flertall for ny barnehagelov på forsommeren. Men hverken Rødt eller SV var særlig fornøyde med forliket. Dette kan de to partiene ytterst til venstre ha lært av.
Senere i høst er det budsjettforhandlinger. Og her kommer såkalte «verbaler» inn. Det er en betegnelse på politiske gjennomslag som partier oppnår i en budsjettforhandling, som ikke nødvendigvis har noe som helst å gjøre med selve budsjettet.
En slik budsjettavtale kom for eksempel på plass da SV i budsjettforhandlingene med regjeringen Støre høsten 2021 fikk gjennomslag for å «nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor». I slutten av august 2024 ble den endelige rapporten lagt frem.
Nå kom det ikke særlig mye ut av det såkalte Avkommersialiseringsutvalget, men hva om partiene ytterst til venstre får gjennomslag for lignende standpunkter i årets budsjettforhandlinger?
For la det ikke være noen tvil. SV og Rødt har ikke tenkt til å gi opp korstoget mot private velferdsleverandører.
De to partiene er utelukkende negative til private kommersielle leverandører av velferd. Ifølge partiprogrammet vil SV «fase ut kommersielle aktører» i velferden. Rødt skriver blant annet at kommersielle aktører ikke skal ha adgang til å drive offentlig finansierte, grunnleggende velferdstjenester, og at tjenester som allerede er overtatt av kommersielle interesser, må tas tilbake og drives i offentlig eller ideell regi.
Dagens velferdsstatlige utfordringer er langt mer kompliserte enn om man er for eller imot private produsenter av tjenestene. Hvordan skal vi for eksempel få til at de offentlig finansierte tjenestene leverer mer og bedre velferd, til flere brukere, men med færre ansatte? Det må trolig skje gjennom en kombinasjon av ny teknologi, ny organisering og bedre drift og ledelse. Her kan private kommersielle aktører spille en viktig rolle.
Dette vet nok Arbeiderpartiet godt. Men klarer Ap og stå imot presset fra de to budsjettpartnerne?
Bare tiden vil vise.
