For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
Sanna: – Vil du degradere deg selv og bli oppfattet som likegyldig?
Anna spør om det er greit med strikking på møter.
Publisert
Sist oppdatert
Kjære, Sanna,
Du skriver om og svarer på spørsmål om samliv, kan jeg også spørre om noe i arbeidssamlivet?
Hva synes du om at kvinner strikker under møter? Jeg ser det stadig oftere, også blant ledere, og jeg må innrømme at jeg blir flau på kvinners vegne. Strikkere sier gjerne at de følger med, men handler det ikke like mye om respekt – om å vise at man faktisk er til stede.
Ville vi akseptert at noen satt og fargela under et møte? Neppe. Likevel har strikking fått en slags fribillett. Jeg sier dette som en ivrig strikker selv, men for meg hører strikketøyet hjemme andre steder. Er det jeg som er gammeldags, eller er dette en uvane vi bør tørre å snakke om?
Hilsen
Anna
***
Kjære Anna,
Tusen takk for et morsomt spørsmål. Ja, vi har alle sett dem. Noen Minerva-lesere husker sikkert også tricoteusene fra den franske revolusjonen. De satt og strikket mens de så på henrettelsene.
For en liten stund siden holdt jeg et foredrag, og jaggu satt det folk der også og strikket. Det forstyrret egentlig ikke meg så mye, men jeg mener at man sitter igjen med mer etterpå om man noterer i stedet.
Strikkerne selv sier gjerne at strikking hjelper dem å konsentrere seg. Det kan godt være, men er ikke notater mer effektive? Selv kan jeg ikke engang høre min mann snakke uten å ta notater. Jeg vil jo huske i tilfelle han sier noe genialt!
Jeg hørte også at strikking er blitt et tema i noen politiske partier. I KrF sitter buruglene visst i bakerste rad og strikker, fortalte en som hører til partiet.
For meg er lyden av strikkepinnene min barndoms lyd. Min mor satt og strikket mens vi så på tv, slik som man gjerne gjorde som en familie på 80- og 90-tallet. Da min eldstemann fortsatt bodde hjemme, pleide han også å strikke. Det var utrolig koselig. Men om slike koselyder hører til møter og foredrag, er selvsagt en helt annen sak.
Her er meningene delt. Selv er jeg tilbøyelig til å mene at man degraderer seg selv når man tar frem strikketøyet på et møte på jobben eller i politikken. Samtidig har jeg aldri blitt forstyrret av strikkerne selv, hverken når jeg har holdt en innledning eller deltatt i et møte.
Hvis vi skal lage et strikke-reglement, så kan det lyde omtrent sånn her: Hvis møtet er internt og mer uformelt, for eksempel en intern oppdatering eller en lyttedel av et seminar, så kan det være greit med strikking. Man må likevel følge med og klare å svare og delta når det kreves. Det er også fint å spørre møteleder og teamet først om det er ok at man strikker. Strikkeprosjektet bør i tillegg være enkelt og ikke kreve oppmerksomhet. Da snakker vi kanskje om én farge og et enkelt mønster.
Strikking er langt mindre passende når det er eksterne deltakere, kunder eller en presentasjon av viktige saker. Eller når man rett og slett forventes å notere og stille spørsmål.
Jeg tror likevel at man alltid skal være klar over signalet man sender. Vil du degradere deg selv og vil du bli oppfattet som likegyldig? Er svaret nei, så sparer du strikkingen til andre anledninger. Menn sitter heller ikke med en spikkekniv på et møte og spikker.
Du er med andre ord ikke gammeldags, Anna. Du stiller helt betimelige spørsmål om et tema som angår oss alle.
