Varmere klima gir kald krig i Arktis

I en redegjørelse til Kongressen om USAs arktiske strategi trekker det amerikanske forsvarsdepartementet frem klimaendringene og hvilke sikkerhetspolitiske implikasjoner disse vil ha.

Dokumentet tar utgangspunkt i prioriteringene fra National Defense Strategy fra 2018, og strategiens fokus på konkurranse med Kina og Russland som hovedutfordring til langsiktig amerikansk sikkerhet og velstand.

Det arktiske klimaet forandres raskt. Temperaturen i regionen øker mer enn dobbelt så raskt som klodens gjennomsnittstemperatur, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet. Resultatet er mindre havisdekning, mindre snødekke og smeltende innlandsis. Forsvinnende havis i Arktis åpner nye sjøveier og øker tilgangen på naturressurser om sommeren.

Økning i arktisk aktivitet

Ifølge amerikanske myndigheter kan man forvente et isfritt Arktis i sommermånedene allerede fra 2040-tallet. Som følge av klimaendringene forventer forsvarsdepartementet en økning i aktiviteten i de arktiske områdene. Dette gjelder både transportruter og utnyttelse av ressurser i området.

De siste årene har Russland styrket sitt arktiske nærvær. Den russiske aktiviteten har blant annet ført til en økning i NATO-overvåkning av det såkalte GIUK-gapet – havområdet mellom Grønland, Storbritannia og Norge som skiller Det arktiske hav og Nord-Atlanteren. Minerva skrev nylig om det norske innkjøpet av nye P-8 Poseidon spionfly, som ledd i et felles overvåkningsprosjekt med USA og Storbritannia.

Les også:

Pluss

Pluss

– Den russiske marinen har demonstrert kapasiteten til å isolere Norge

Nå vil Norge samarbeide med USA og Storbritannia om økt overvåkning av Norskehavet med nyinnkjøpte spionfly.

«Russland har gradvis styrket sitt nærvær i området ved å opprette nye arktiske enheter, renovere gamle flyplasser og infrastruktur, samt etablere nye militærbaser langs landets nordlige kyst», meldes det i rapporten til Kongressen.

Til Minerva har det norske forsvarsdepartementet uttalt at Russlands økte aktivitet i arktiske strøk er mer selvhevdende og offensiv. Aktiviteten understøttes også av en kontinuerlig modernisering og forbedring av russernes militære kapasiteter. Russland viste kapasitet til å isolere Norge under øvelsen «Ocean Shield» i august, ifølge departementet.

Advarer mot økt kinesisk tilstedeværelse

Mens klimaendringene åpner for nye muligheter i Arktis, trekker amerikanske myndigheter imidlertid frem en annen stormakt som viser større interesse for området. Kina blir en stadig mer aktiv aktør i nordområdene, og har siden 2013 hatt plass som observatører i Arktisk Råd. Det amerikanske forsvarsdepartementets årlige rapport til Kongressen om Kinas militærmakt fra april i år inneholdt for første gang et avsnitt om Arktis, og advarte mot økt kinesisk tilstedeværelse i regionen.

Som ledd i Kinas «Ett belte, én vei»-initiativ har landet, ifølge departementet, lenket økonomisk aktivitet i Arktis til dets bredere strategiske mål. Kineserne har forskningsstasjoner på Island og i Norge, og har investert i energiutviklings- og infrastrukturprosjekter i Russland, som bl.a. Jamal LNG, et anlegget for flytende naturgass.

I en analyse for den geopolitiske etterretningsplattformen Stratfor fra september, skriver Rodger Baker at de mangfoldige interessene kompliserer styringen i Arktis. Kinas finansielle ressurser som er tilgjengelig for utvikling i regionen fører både til utvikling og splittelse blant arktiske nasjoner. Kina har en klar interesse av å internasjonalisere Arktis, og ta makt vekk fra de åtte landene med landareal i regionen, hevder Baker.

Grønland ettertraktet

Da president Donald Trump i august foreslo at USA kunne kjøpe Grønland, ble forslaget møtt av kritikk og latterliggjøring. Men det er ikke bare Trump som retter blikket mot Grønland. Myndighetene i Beijing har i økende grad fattet interesse for verdens største øy og forekomstene av sjeldne jordarter som finnes der, til skarp kritikk fra USA og Danmark, ifølge Stratfor.

Danskene frykter at Kinas innblanding kan dytte Grønland nærmere uavhengighet. USA på sin side bekymrer seg over å gi landets ledende rival økt kontroll over strategiske mineraler, i tillegg til å svekke Grønlands historiske sikkerhetspolitiske rolle i Nord-Atlanteren.

Kina hevder å være en «nær-arktisk stat» – en status USA ikke anerkjenner. I sin rapport spekulerer det amerikanske forsvarsdepartementet bl.a. i om utviklingen kan bety fremtidig styrket kinesisk militær tilstedeværelse i Det arktiske hav, inkludert en potensiell utplassering av ubåter.

Jurisdiksjon er en problemstilling i Arktis, skriver Baker i Stratfor. Det er vanskelig å definere hvem som skal kunne gjøre krav på regionen, eller sentrale spørsmål som oppstår der. Land som Kina hevder arktiske anliggende er globale – at Arktis tilhører menneskehetens felles arv. Er de nasjonale, basert på geografi og internasjonal rett til suverenitet? Eller er de lokale, formet av befolkningen som har bodd i områdene rundt Det arktiske hav? Det finnes ingen global autoritet som kan si hvem som har rett.

Slik utviklingen går, både klimatisk og politisk, later det til at Arktis vil bli et område med større betydning i årene som kommer, også for land uten direkte geografisk tilknytning til regionen.