KULTUR

En langefinger til publikum

Det interessante med regissør Damien Chazelle – som står bak den kinoaktuelle filmen Babylon – er at publikum ikke helt vet om de sitter og ser en lettbent underholdningsfilm, eller om de rammes av en hard kritikk. Jeg heller mot det siste.

Andreas E. Masvie Journalist og kritiker
Publisert

Babylon er satt til første halvdel av 1900-tallet i Hollywood: Vi følger en rekke personligheter i overgangen fra filmindustriens ville, stumme begynnelse, til introduksjonen av lydfilmen, og dens umiddelbare dominans. Det er for mange en brutal overgang: De som brillierte under stumfilmens betingelser, blir som bambi på isen når de plutselig skal snakke og synge.

Vi følger først stjernenes kamp for å komme seg inn i rampelyset og deretter deres fånyttes kaving for å holde seg der når deres skjebnegitte tid har rent ut. Det er denne energien som holder den monstrøse showbusiness’en gående; den nærer seg av disse stjernene som den fortærer, en etter og en.

Så hva er egentlig motivasjonen til disse dømte stjernene?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

damien chazelle kultur babylon

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS