Klimafellefeil av Sjølie

Øystein Sjølie lanserer en ny teori i Minerva 6. januar. Han skriver: «Hvis lavere velstand er målet, forklarer det… viljen til sterk norsk klimainnsats» blant norske samfunnsøkonomer.

Vi finner det ikke nødvendig å diskutere denne snedige konspirasjonsteorien. Det kan faktisk bli hendig med en slik motvekt til alle som påstår at økonomer kun favoriserer materiell velstand.

LES OGSÅ:

Pluss

Pluss

Økonomene som ble predikanter

Øystein Sjølie

Men Sjølie nevner også «en forskningsartikkel fra Bård Harstad og Katinka Holtsmark, som argumenterte for å forby oljeleting». Her refererer han til sin diskusjon av denne forskningen fra 16. juli, 2025, der disse påstandene også settes frem.

Men dette er feil: Vår forskningspublikasjon handler hverken om olje eller om forbud mot leting.

Sjølies beskrivelse av forskningsartikkelen inneholder faktisk syv betydelige faktafeil:

(1) Heller enn forbud, så analyserer artikkelen hvorvidt et produsentland er tjent med «regulation». Når det i matematikken presiseres hva dette ordet betyr, så utleder vi en ligning for optimal avgift på leting etter naturgass som er positiv kun dersom en gassprodusent tar tilstrekkelig høyt hensyn til klimagassutslippene og ikke kan binde seg til framtidig politikk. (Se Proposition 7 her.)

(2) Sjølie skriver at vi «mener» at norsk gasseksport har «en dyster bakside». Det er feil. Vi mener hverken dette eller noe om hva norsk politikk bør være. Vi presenterer en analyse som viser at gass først og fremst erstatter kull på kort sikt, mens det først og fremst erstatter fornybare investeringer på lang sikt.

(3) Sjølie skriver at vi «ikke anbefaler avgift på CO2-utslipp, siden det ‘bare reduserer investeringene i fornybar’». Dette er feil. Det er opplagt i analysen at vi oppnår det aller beste utfallet dersom all CO₂ skattlegges eller all utvinning skattlegges. Men i virkeligheten er det mange kullprodusenter som ikke øker sine avgifter dersom Norge, for eksempel, ønsker å ta sterkere hensyn til klimaendringene. Analysen handler om hva et produsentland er tjent med å gjøre i en slik «second-best» situasjon.

(4) Sjølie skriver at «Harstad og Holtsmark vurderer imidlertid ikke kostnadene for Norge ved dette tiltaket de foreslår.» Dette er feil: Vi legger til grunn en standard velferdsfunksjon der Norge tjener på konsum, produksjon og eksport. Kostnaden ved endret eksport er altså tatt med i beregningen.

(5) Sjølie skriver: «Og hva er gevinsten? Hvor mye lavere blir klimagassutslippene med dette forslaget? Det berører Harstad og Holtsmark heller ikke.» Dette er også feil. De optimale avgiftene på produksjon og leting regnes ut basert på hvor stor gevinst en har og hvor mye lavere klimagassutslipp en får. Gevinsten er altså eksplisitt tatt hensyn til.

(6) Sjølie fortsetter: «Slik unngår de å vurdere det som tradisjonelt har vært den sentrale målsetningen når økonomer vurderer politiske tiltak: Vil tiltaket øke velferden til menneskene i Norge…?» Dette er feil. Vi utleder den politikk som menneskene i et gassproduserende land er tjent med.

(7) Sjølie skriver: «I stedet for å være eksplisitt opptatt av velferd til menneskene, er Harstad og Holtsmark opptatt av klimaet.» Også dette er feil: Hele analysen er basert på en standard velferdsfunksjon (for menneskene) der et gassproduserende land tjener på konsum, produksjon, eksport og lavere utslipp slik dette reflekteres I landets karbonpris.

I tillegg til forskningsartikkelen så omtaler Sjølie også klimasøksmålet og han skriver: «Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for å tillate åpning av nye oljefelter» og: «Staten betaler altså en drøss aktører for å argumentere for at staten skal forby den aktiviteten både staten og det norske samfunnet tjener mest på». Men som retten skriver: «De sentrale problemstillingene for spørsmålet om ugyldighet er om klimakonsekvenser av forbrenningsutslipp er tilstrekkelig utredet og vurdert». Det var altså den faglige problemstillingen med «tilstrekkelig utredet» (og ikke hvorvidt en bør åpne felt eller forby aktiviteten) som partene trengte ekspertvitner til.

Når dette er sagt, så skriver Sjølie heldigvis også mye korrekt om forskningsartikkelen: Analysen antar perfekt substituerbarhet og den ikke hensyn til karbonfangst, for eksempel. Sjølie forklarer også at resultater beror på forutsetningene i modellene. Alle samfunnsøkonomer forstår dette, og nettopp derfor krever fagfellevurdert forskning at en dokumenterer at de mest kritiske forutsetningene er i tråd med empiri og virkelighet. Artikkelen har vært gjennom flere runder med tøffe krav til slik dokumentasjon.

Vi er mest bekymret for de feil som blir fremsatt av Sjølie uten at de blir tilbakevist. Oppdagelsen av alle feilene nevnt over ble mulig da Minerva sendte oss pdf-filen av artiklene og fordi vi som forfattere av forskningsartikkelen hadde anledning til å lese og kommentere. I andre tilfeller vil ikke forskere ha denne muligheten.