We don’t need no education

Som en del av et bredere læringsløft, foreslår Høyre å veksle en time SFO inn i en time med variert, praktisk lek og læring med en kvalifisert lærer. Det kan brukes til flere lesestunder eller fysisk aktiv læring midt på dagen.

Som forventet har forslaget skapt debatt. Det mest oppsiktsvekkende er kritikken hvor norsk skole nærmest blir fremstilt som en trussel mot barns barndom.

«Barn skal få være barn», skrev kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på Facebook. «La ungene leke i fred», skrev politisk redaktør i Nordlys Maja Sojtaric. Aftenposten gikk så langt å mene at førsteklassinger bare burde ha tre skoletimer hver dag, og heller være mer på SFO.

Til grunn for kritikken ligger en oppfatning om at de yngste elevene nærmest må beskyttes mot lekbasert undervisning i lesing og regning de første årene, og en utdatert fremstilling av hvordan undervisningen foregår i dag. Kritikerne overser også omfattende forskning om betydningen av begynneropplæring for å utjevne sosiale forskjeller.

La meg starte med det åpenbare:

De yngste elevene bør ha frilek, lekbaserte aktiviteter og variert og utforskende undervisning. Førsteklassinger er veldig ulike, og mange barn er ikke klare for å sitte i ro ved en pult. Frilek er også viktig for barns sosiale og emosjonelle utvikling.

Evalueringen av «seksårsreformen» viser imidlertid at dette i stor grad ivaretas i dag.

Selv om det er mindre frilek i selve undervisningsopplegget enn det var i 1997, er det fortsatt mye lek. Lærere tar i bruk mer lekbaserte, varierte undervisningsformer og mer fysisk aktivitet. Samtidig arbeider lærere mer med fag enn tidligere, og mange setter i gang med bokstavlæring før jul. 

Det er ingenting som tyder på at tidlig lekbasert undervisning i lesing og regning svekker skolegleden eller tryggheten til de yngste elevene.

Mange førsteklassinger gleder seg til å begynne på skolen, og har lyst til å lære. 92 prosent av elevene kan skrive navnet sitt når de begynner på skolen. Så lenge undervisningen er variert og utforskende, kan bokstaver og tall være viktige for å gi elevene skoleglede.

Undersøkelser viser at elevene trives veldig godt på småtrinnet. Det er først senere at motivasjonen faller, flere elever kjeder seg på skolen og kjønnsforskjellene og prestasjonsulikhetene øker.

Det er selvsagt mulig å hevde at elevene er skoleleie etter for mye læring og «teori» de første årene. En alternativ hypotese er at skolen ikke gir god og tidlig nok tilpasset undervisning i lesing og regning, og forskjellene mellom elevene blir større. Resultatet er at elever mister mestringsfølelsen og troen på seg selv som elev når fagene blir vanskeligere.

For disse elevene er ikke løsningen mindre lesing og regning de første skoleårene, men bedre tilpasset undervisning tidlig med kvalifiserte lærere.

Effekten av en skoletime avhenger selvsagt av hva den fylles med, hvilket trinn den innføres på og hva alternativet er.

96 prosent av elever i førsteklasse går over til SFO rundt kl. 13. Det er store kvalitetsforskjeller i SFO, med færre ansatte og flere ufaglærte. Samtidig er det solid forskning som underbygger betydningen av god begynneropplæring av lærere med høy faglig kompetanse. Undervisning de første årene har større effekt for elevenes læring enn tiltak senere i opplæringsløpet, særlig for elevene med et vanskelig utgangspunkt.

Det er elever som har lave leserelaterte ferdigheter ved skolestart som vinner mest på tidlig bokstavopplæring, og gutter har større fremgang enn jenter. Studier viser at den gunstigste perioden for å jevne ut forskjeller i vokabularnivå er i førskolealderen og de første skoleårene. Tidlig innsats kan dermed forebygge lesevansker og løfte elever med lave språklige ferdigheter ved skolestart. Å utsette læring av lese- og regneferdigheter vil på en annen side kunne sementere forskjellene mellom elevene.

Et annet tiltak med god effekt for elever med svake ferdigheter er undervisning i små grupper for en periode, basert på strukturerte programmer. Det samme gjelder høytlesning og lesestunder for å stimulere elevenes språkforståelse og leselyst. Dette skjer i for liten grad på småtrinnet i dag.

Med andre ord: Timene på småtrinnet er en gyllen mulighet til å møte barns nysgjerrighet med lekbaserte metoder som har som formål å fremme leselyst, grunnleggende ferdigheter og mestring.

Kritikere trekker ofte frem at tidligere skolestart og flere skoletimer på småtrinnet «ikke har hatt en effekt,» og at undervisningstid er «mer av det som ikke fungerer».

Nå har flere partier til og med tatt til orde for at førsteklasse skal reverseres til en førskoleklasse med kun frilek, kutte antall skoletimer og avskaffe kartleggingsprøver som identifiserer elever med kritisk lav leseforståelse. Arbeiderpartiet går til valg på en heldagsskole med langt flere obligatoriske timer, men med mindre fokus på lesing og regning.

Dette baserer seg på en forvridd historiefortelling og en lemfeldig omgang med begrepene kausalitet og korrelasjon.

Reform 97 innførte obligatorisk skolestart for seksåringene i et førskolepreget program som vektla frilek, men med lite informasjon om læringsutbytte, og uklare faglige mål.

Tidlig på 2000-tallet kom det tydelig dokumentasjon på store forskjeller i læringsutbytte, uro i klasserommet og at mange barn slet med grunnleggende lesing og regning. Ulikhetene elevene hadde med seg hjemmefra, ble i stor grad reprodusert på skolen. Bruken av lekbasert læring ble evaluert i 2003, og avdekket at lærerne i liten grad brukte lek som pedagogisk virkemiddel. I 2012 konkluderte SSB med at tidligere skolestart med «førskolepreg» ikke hadde hatt en effekt på elevenes læring. De understreket nettopp at en mulig årsak var at «programmet var lite intensivt og strukturert».

Mye tyder på at reformen Kunnskapsløftet fra 2006, med mer fokus på god lese- og regneundervisning de første skoleårene, var en riktig snuoperasjon. Frem til 2016 var det en kraftig forbedring i leseferdighetene i 5. klasse. Fremgangen var særlig stor blant elever med minoritetsbakgrunn og med foreldre med lav utdanning. De som tjener mest på en mer strukturert skolehverdag med gode og tilpassede undervisningsopplegg er nettopp elever med et vanskelig utgangspunkt.

Nå går skoleresultatene feil vei på alle trinn. Det gjelder flere land, men særlig i Norge. Årsakene er mange. Inntog av skjermer som svekker elevenes utholdenhet og konsentrasjon, stengte skoler under pandemien, en mer mangfoldig elevgruppe, er noen faktorer.

Det er imidlertid lite som tyder på at problemet i norsk skole er at elevene får for mye tilpasset undervisning med kvalifiserte lærere de første årene, ei heller at norsk skole følger opp elever med svakere ferdigheter tidlig og godt nok. Snarere tvert imot. Det er vanskelig å forstå at mange timer i SFO skal være bedre for barns barndom og fremtid enn variert og lekbasert skole med kvalifiserte lærere.

Det finnes flere argumenter mot Høyres forslag om å veksle en time SFO til en time undervisning på småtrinnet. Å «la barn få være barn» er ikke et av dem.