Lærdom fra mellomkrigstiden?

Jeg har nylig lest to bøker fra mellomkrigstiden i Norge. Den ene er Iselin Theiens bok om C. J. Hambro, Fra krig til krig, og den andre er Terje Emberlands bok Fra gutterommet til Gestapo.

I tillegg har jeg lyttet til fire podcaster om fremveksten av nazismen i Tyskland.

I Tyskland glippet de liberale grensestolpene mot de illiberale, fascistiske kreftene. Adolf Hitler ble valgt på lovlig vis, men raskt etterpå ble han en diktator uten noen grenser for utøvelse og misbruk av makt. I Norge fikk ikke NS makten før tyskerne hadde okkupert landet i april 1940, og Quisling i løpet av 9. april gjennomførte et kupp med velsignelse fra Hitler, men ikke fra kongen. Det var hele tiden en illegitim makt. Parallelt den 9. april, på Festiviteten i Hamar, der Stortinget var samlet under stortingspresident C. J. Hambros ledelse, sa Hambro til Stortinget: «Jeg tror, at innen det er gått meget lang tid, vil det være helt andre menn som skjøtter regjeringsmakten. I alle land som Tyskland har besatt, har det vært slik, at de som har vært førere av såkalte nasjonalsosialistiske arbeiderpartier, rett hurtig har blitt satt til maktens utøvere.» Hambro ønsket ingen forhandlingsløsning med tyskerne den 9. april.