SPALTIST
C. J. Hambro
Foto: Atelier Rude / Oslo Museum / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Lærdom fra mellomkrigstiden?
Dagens konspirasjonsteorier og radikaliseringsprosesser deler flere trekk med mellomkrigstiden. Nå som da må prinsippfaste mennesker være grensestolpene rundt det liberale demokratiet.
Jeg har nylig lest to bøker fra mellomkrigstiden i Norge.
Den ene er Iselin Theiens bok om C. J. Hambro, Fra krig til krig, og den
andre er Terje Emberlands bok Fra gutterommet til Gestapo.
I tillegg har jeg lyttet til fire podcaster om fremveksten
av nazismen i Tyskland.
I Tyskland glippet de liberale grensestolpene mot de
illiberale, fascistiske kreftene. Adolf Hitler ble valgt på lovlig vis, men
raskt etterpå ble han en diktator uten noen grenser for utøvelse og misbruk av
makt. I Norge fikk ikke NS makten før tyskerne hadde okkupert landet i april
1940, og Quisling i løpet av 9. april gjennomførte et kupp med velsignelse fra
Hitler, men ikke fra kongen. Det var hele tiden en illegitim makt. Parallelt
den 9. april, på Festiviteten i Hamar, der Stortinget var samlet under
stortingspresident C. J. Hambros ledelse, sa Hambro til Stortinget: «Jeg tror,
at innen det er gått meget lang tid, vil det være helt andre menn som skjøtter
regjeringsmakten. I alle land som Tyskland har besatt, har det vært slik, at de
som har vært førere av såkalte nasjonalsosialistiske arbeiderpartier, rett
hurtig har blitt satt til maktens utøvere.» Hambro ønsket ingen
forhandlingsløsning med tyskerne den 9. april.
Minervas digitale årsabonnement til kr 749,-
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-
Bestill her
