KOMMENTAR

Det var tilsynelatende for mye for barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og KrF å la helligdagsfredloven vike, selv i en kort periode, som smittevernstiltak, skriver Magnus Nordmo Eriksen.

Hva hjelper det om man bekjemper smitte, men taper helligdagsfreden?

I det epidemirammede Norge later det til at intet er sikkert, bortsett fra døden og helligdagsfredloven.

Publisert

Koronaviruset har de siste ukene hatt en innvirkning på nordmenns hverdag som for kort tid siden ville virket ubegripelig. Torsdag 12. mars annonserte statsministeren at barnehager, skoler og universiteteter skulle stenges. De med mulighet ble anbefalt å ta hjemmekontor, samtlige kulturarrangementer ble avlyst, og folk flest søkte ly i boligene sine. De fleste av oss tilsynelatende med rikelige mengder antibac, kjøttdeig og dopapir.

At vi i skrivende stund befinner oss i en unntakstilstand, er det ingen tvil om. Regjeringen har allerede gitt fullmakter til Helsedirektoratet som åpner for rekvisisjon av privat eiendom og tjenesteplikt for helsepersonell. Samtidig ligger forslag fremme til en ny fullmaktslov som skal sikre at videre beslutninger kan tas raskere enn det ofte langdryge demokratiet vårt legger opp til.

I denne verden kan intet være sikkert, bortsett fra døden og skatter, skal Benjamin Franklin ha sagt. Men nå ser det ut til at selv enkelte skatter må vike for pandemien. Regjeringen har nemlig foreslått å utsette eller redusere diverse skatter og avgifter i et forsøk på å demme opp for den økonomiske krisen koronaviruset skaper.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS