Demokratiet i Europa

FRA NYE MINERVA: Demokratiet har blitt rotfestet i Europa fordi det har fungert: Levestandarden har øket år for år. Problemer er blitt løst. Hva skjer den dagen demokratiet ikke løser problemene?

Publisert Sist oppdatert

FRA NYE MINERVA: Demokratiet har blitt rotfestet i Europa fordi det har fungert: Levestandarden har øket år for år. Problemer er blitt løst. Hva skjer den dagen demokratiet ikke løser problemene?

En generasjon etter at Eidsvollsmennene ga Norge dets grunnlov, ble Italia forenet til et demokratisk, konstitusjonelt monarki. Det ble et demokrati med skjønnhetspletter, slik det norske også var det: Kvinner var ikke fullverdige borgere; stemmeretten var dertil begrenset av betalt skatt og etter hvert av andre kriterier; landet var splittet i regioner med ulike interesser og ulikt utgangspunkt.

Med andre ord var italienerne ikke så ulike oss: Nasjonsbygging og jernbanebygging, konstruksjon av en nasjonal fortid og modernisering som forberedte landet på en industriell fremtid. Særlig fra slutten av 1800-tallet tok den økonomiske utviklingen av, og landet vokste raskere enn Norge. Italia var på mange måter en typisk – og vellykket – historie i den liberale demokratiske statsbyggingen i nasjonalstatens tidsalder. I valgene før første verdenskrig ble stemmeretten utvidet, og gjaldt i 1913 så å si alle voksne menn, om enn ennå ikke kvinner.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS