Den nordiske modellen – en bløff

Hvorfor er vi i de nordiske landene så rike? Antakelsen er gjerne at vi har funnet en eller annen hemmelig formel, der vi kombinerer en effektiv markedsøkonomi med omfordelende skattepolitikk og en sterk velferdsstat. På denne måten får alle like muligheter, samtidig som vi høster all rikdommen fra kapitalismen. Effektivt og rettferdig på én gang: Sosialdemokratiet – eller den nordiske modellen – er vårt konkurransefortrinn. Og derfor vil vi nødvendigvis sakke akterut, hvis vi ikke tar vare på modellen for fremtida.

Denne typen forestillinger om den nordiske modellen er tema for den svensk-kurdiske forskeren Nima Sanandajis nye bok Debunking Utopia – Exposing The Myth of Nordic Socialism. Boka er gitt ut på et amerikansk forlag, og er myntet på et amerikansk publikum, men forteller de nordiske sosialdemokratienes historie på en måte som i påfallende liten grad har vært tema i den hjemlige debatten.

Kapitalismens ånd

For å få en riktig forståelse av hvorfor det norske og de nordiske samfunnene er så vellykkete, ikke bare materielt, men i alt fra høy gjennomsnittlig levealder til lav spedbarnsdødelighet, må vi nemlig gå lenger tilbake i tid enn for eksempel Arbeiderpartiets første maktovertakelse i 1935. Den protestantiske arbeidsmoralen er en annen velkjent forklaring som springer opp da, men trolig har den nordeuropeiske kulturen for pliktoppfyllelse og hardt arbeid ikke hovedsakelig religiøse årsaker.