For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Trump truer Venezuela: Dette kan skje nå
Donald Trump har i hele høst vært tøff i klypa overfor Venezuelas president Nicolás Maduro. Hva vil skje hvis USA angriper Venezuela?
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Siden august i år har USA sendt store militære styrker til Det karibiske hav, angivelig for å bekjempe narkotikatrafikk til USA, men egentlig for å presse frem en regimeendring i Venezuela. USA har til nå gjennomført 21 angrep mot småbåter som de påstår fraktet narkotika. USA har deployert sitt største hangarskip Gerald R. Ford, en stor marinestyrke og 15 000 bakkestyrker utenfor kysten av Venezuela.
«Et angrep kan komme snart», sa Trump i en pressekonferanse.
Hvor sannsynlig er det at USA angriper Venezuela?
Tre scenarioer
Slik situasjonen er nå er tre scenarioer sannsynlige:
1. USA opprettholder sitt press på Venezuela i håp om at Maduros regime kollapser av seg selv eller blir avsatt gjennom et kupp av noen militære som bytter side.
2. USA gjennomfører fly- og missilangrep inne i Venezuela. Spesialstyrker kan også bli brukt. USA kan prøve å drepe eller ta Maduro til fange eller angripe ulike militære og sivile mål inne i Venezuela.
3. USA gjennomfører en fullskala bakkeinvasjon.
Vår vurdering er at USA har for få soldater deployert til Karibia til å gjennomføre en invasjon, langt mindre ta kontroll over Venezuela. Det siste er uavhengig av om Maduros regime yter motstand over tid eller kollapser kort tid etter en invasjon. Det er rimelig å anta at Donald Trump ikke vil ønske å sette inn amerikanske soldater på bakken.
Scenario 1 er det Trump og opposisjonen i Venezuela har forsøkt på lenge. Det ble prøvd i 2019, da Trump forsøkte å velte regimet ved å støtte Juan Guaidó. Dette er veldig uforutsigbart. Maduros regime er både råttent og presset inn i et hjørne. Det kan kollapse i morgen eller ikke i det hele tatt. Det vi vet er at regimet har vist seg mye mer motstandsdyktig enn de fleste ville anta. Vi vet også at cubansk etterretning holder regimet oppe gjennom en effektiv kontraspionasje for å kunne stoppe et eventuelt militærkupp.
Scenario 2 må sies å være sannsynlig. Trump-administrasjonen har over tid eskalert konflikten og kommet med tydelige trusler om militære aksjoner inne i Venezuela. Det er lite sannsynlig at USA vil deployere 15 000 soldater, sitt største hangarskip og flere amfibielandgangsskip til Karibia for på et eller annet tidspunkt bare å trekke dem tilbake. Hvis ikke regimet kollapser eller Maduro bestemmer seg for å flykte (noe som kan skje), er en militæraksjon nå kun et spørsmål om tid.
Hva skjer om USA angriper?
Hvis Maduro ikke går av, vil USA med stor grad av sannsynlighet gjennomføre begrensede angrep inne i Venezuela. Her er to scenarioer sannsynlige.
2a) Maduro velger å holde ut, og regimet holder sammen. Venezuela har liten evne til å slå tilbake mot amerikanske fly og krigsskip, men regimet fortsetter som nå med å stå imot presset og mobilisere befolkningen mot en invasjon.
2b) Regimet kollapser slik USA håper.
Hvis regimet holder ut, vil USA sannsynligvis opprettholde presset gjennom stadig nye angrep måned etter måned. En krig mellom USA og Venezuela hvor amerikanerne ikke går i land med bakkestyrker kan pågå lenge. Det som gjør dette enda mer uforutsigbart er at Trump vingler og ikke kan sies å være 100 prosent rasjonell, verken politisk eller militært.
Dersom regimet i Caracas kollapser, vil Edumundo González, som vant presidentvalget i 2024, sannsynligvis bli innsatt som president. Det vil være et første skritt mot demokrati og normalisering i Venezuela.
Kan skape anarki
En regimekollaps eller invasjon vil med stor grad av sannsynlighet føre til anarki i Venezuela. Den anerkjente tenketanken Insight Crime beskriver landet som en «hybrid stat», hvor regimet deler makten med kriminelle aktører som for eksempel Tren de Aragua, ELN-geriljaen fra Colombia og hundrevis av regimetilknyttede militser, såkalte «colectivos». Alle disse grupperingene er bevæpnet, fordi regimet har delt ut mange hundretusen våpen til sivile. De er alle involvert i organisert kriminalitet og kontrollerer både bydeler i Caracas og store landdistrikter, spesielt langs grensen til Colombia og i det sørlige Venezuela. Det er ikke sikkert at disse aktørene vil gjøre særlig motstand mot en eventuell amerikansk invasjon, men de vil helt sikkert prøve å holde kontroller over territorier som gir muligheter for å skape seg inntekter gjennom utpressing, narkotikatrafikk og ulovlig utvinning av mineraler.
Pest eller kolera:
Selv om de fleste venezuelanere sannsynligvis vil ta imot en invasjon med lettelse, er Venezuelas økonomi og statsapparat fullstendig nedkjørt. Det vil for eksempel ta mange år å gjenoppbygge den venezuelanske oljeindustrien. Det vil med andre ord være vanskelig for en ny regjering å ta kontroll og styre landet.
Venezuela må velge mellom pest eller kolera. Hvis regimet overlever, vil folket fortsette å lide. En krig vil uansett utfall påføre store lidelser, det samme vil bli utfallet av et anarki dersom regimet i Caracas kollapser. Vi kan vente en ny strøm av kanskje flere millioner flykninger til Venezuelas naboland.
Det kan være fristende å tenke at Norge kan ta en viktig rolle med hemmelig fredsdiplomati for å prøve å få til et kompromiss mellom opposisjonen og Maduros regime. Det toget er gått, både fordi det er uakseptabelt for Trump og fordi Maduro gang etter gang har vist at han aldri vil hverken dele eller gi fra seg makten frivillig. Det eneste som nå kan forhandles om er eksil for Maduro og amnesti eller eksil for en del av regimets toppfolk.
Må ha en plan
Uansett utfall må Norge og andre internasjonale aktører gi opposisjonen i Venezuela all mulig støtte, spesielt med tanke på å sette opposisjonen i stand til å regjere den dagen Maduros regime kollapser. Opposisjonen må legge en klar strategi for hvordan de vil håndtere en transisjon til demokrati, hvordan de vil bygge opp igjen Venezuela og gjenopprette fungerende statsinstitusjoner. Det er veien fremover nå.
