Fra «Noreg über alles», Uti vår hage 2. Foto: Skjermdump fra NRK.
Døyr nynorsk
Mangelen på et distinkt og tydelig normert språk har dømt nynorsk til en langsom død. Språkideologene har skylden.
Dødsstøtet til nynorsken kom allerede for 100 år siden, selv om ingen merket det.
Med den store rettskrivingsreformen i 1917 ble samnorsktanken knesatt som prinsipp for norsk språkutvikling. Ideen var at vi skulle bli ett folk med ett språk, «på norsk folkemåls grunn», som det het. Det var en nasjonalistisk øvelse, med brodd mot det dansk-arvede riksmålet, som kanskje fremstod som mindre utopisk enn å presse Ivar Aasens delvis teoretisk begrunnede landsmål på intetanende østlendinger. Men det var også et første skritt i retning av å gjøre nynorsk til mindre av et eget språk. Og som Therese Sollien skrev i Minerva denne uken, er det vanskeligere å lære et språk som ikke er et språk.
For å virkeliggjøre samnorsk ble en mengde alternative former introdusert: På nynorsk ble for eksempel infinitivsformer som sluttet på -e, sidestilt med de gamle formene på -a. Den østnorske talemålsformen med såkalt «kløyvd infinitiv» ble også tillatt, slik at man kunne skrive «å eta», men «å vone». Innen substantivbøyningen ble en rekke alternative former tillatt – «boka» ble sidestilt med «boki». «Gir» kom inn ved siden av «gjev», «mellom» ved siden av «millom» og så videre.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
