Cantab12, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0
En konservativ kvinnes bekjennelser
Skal britene gjenfinne sin selvrespekt, må de speile seg på nytt i sin egen glans, og få glitrer mer enn Tory-politiker Jacob Rees-Mogg. Kanskje er ikke det lille, store øyrikets fremtid så mørk likevel?
«Jeg har hatt en viss type drøm om Jacob Rees-Mogg», glapp det ut av meg der vi satt med utepils bak Domkirken. Hvis jeg ikke hadde fått oppmerksomheten til de tenketank-tenkende liberalistene som satt rundt meg fra før, fikk jeg den i det minste nå. Som eneste kvinne var det uansett lett å skille seg ut blant de EU-forherligende tynnhårete samfunnsøkonomene som omringet meg. Heldigvis ga sjokket meg åpent spillerom til å tilkjennegi mine EU-skeptiske og Brexit-elskende standpunkt, og dermed mulighet til å skille de fritenkende tenketanktenkerne fra de dypt indoktrinerte liksom-liberalistene basert på antall linjer i de rynkete pannene.
The honourary representative for the early 20th century
For det har seg nemlig slik, at for unge konservative kvinner og menn finnes det neppe noen deiligere følelse enn den lett småforelskede transen man faller inn i når man hører Jacob Rees-Moggs resonnementer. Rees-Mogg, alltid ulastelig antrukket, som en glansbildeversjon fra Renoirs Dans à la Cité, og med en aksent som er skarp nok til å skjære Bjørvika-operaens marmorsteiner i to, er nemlig noe så sjeldent som en konservativ superhelt. Mer enn 12 000 har skrevet under en kampanjen for å få Rees-Mogg til å stille som statsministerkandidat, og videoer som «Can’t Clog the Mogg», «Can’t Fog the Mogg» og «Can’t Boggle the Moggle» går sin seiersgang på YouTube.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
