SPALTIST
Dersom Erna Solbergs regjering gjennomfører en reform av den typen rusreformutvalget har foreslått vil det med tiden trolig bli omtalt som et av de stolteste øyeblikkene i Høyres historie, skriver Torstein Ulserød.
Foto: Marius Nyheim Kristoffersen / Flickr (CC BY 2.0)
Den usannsynlige liberaliseringsreformen
Erna Solberg snakker om liberalisering mest som et bekreftende nikk til Høyres historiske seire. Men kanskje kan hun stå igjen som statsministeren som endelig liberaliserte den vanskelige ruspolitikken. Det vil kunne bli et av de stolteste øyeblikkene i Høyres historie.
Som alle andre i Høyre snakker statsminister Erna Solberg gjerne om liberaliseringene som Willoch-regjeringen gjennomførte på 1980-tallet som noen av de største seirene i partiets historie. Det er selve hovedbeviset på at Høyre har spilt en viktig rolle i norsk politikk etter krigen. Men med unntak av referansene til historien er det sjelden vi i dag hører statsministeren snakke om liberalisering som noe ønskelig. Og til forskjell fra Willoch-regjeringen er det neppe et omfattende liberaliseringsprosjekt som vil stå igjen som den viktigste arven etter Solberg-regjeringen.
Regjeringen holder på å gjennomføre betydelige reformer, men det er i liten grad liberalisering og deregulering i tradisjonell forstand som kjennetegner disse. Regjeringens egen oversikt over «noen av de viktigste» regelendringene som trådte i kraft fra 1. januar i år er illustrerende. Det er mange endringer, men det dreier seg mest om små justeringer og tekniske endringer, og det som er av substansielle endringer, handler ikke om å oppheve reguleringer eller fjerne forbud.
Likevel kan Solbergs regjering komme til å stå i spissen for en markant liberaliseringsreform mot slutten av sin andre periode. Like før jul la det såkalte rusreformutvalget frem sin utredning, «Rusreform – fra straff til hjelp». Tittelen er forklarende for hva utvalget foreslår, nemlig full avkriminalisering av bruk av narkotika. Dette innebærer at bruk, og handlinger som er uløselig knyttet til egen bruk, som oppbevaring av en gitt mengde narkotika, fortsatt vil være ulovlig, men ikke lenger kriminelt. Slik det for eksempel er ulovlig, men ikke kriminelt, å parkere i strid med parkeringsbestemmelsene (selv om det i dagligtalen kalles «parkeringsbot», er det ikke snakk om egentlige bøter, som er en strafferettslig reaksjon, men et sivilrettslig gebyr). Forslaget må, hvis det blir gjennomført, betegnes som et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk.
Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-
Bestill her
