Frihet under ansvar

Mange lærere er lei av detaljstyring og skjemavelde. Det fremkommer i en spørreundersøkelse blant lærere, og engasjementet som er skapt rundt et Facebook-innlegg fra lærer Anne Grønlie.

Kritikken gjelder flere forhold. Ett av dem er ifølge Dagsavisens dekning i dag at:

”Lærerne føler de blir instruert til å undervise på samme måte etter gitte maler, uten å få bruke sin faglige kompetanse til å tilpasse opplegget ut fra hva som er best for hver enkelt elevgruppe.”

Det er et gjennomgående funn i skoleforskningen at den enkelte skoles frihet til å organisere undervisningen gir økt læringsutbytte. Hanushek og Woessman skriver:

“The general pattern of results is that students perform significantly better in schools that have autonomy in process and personnel decisions. These decisions include such areas as deciding on the purchase of supplies and on budget allocations within schools, hiring and rewarding teachers (within a given budget), and choosing textbooks, instructional methods, and the like. Similarly, students perform better if their teachers have both incentives and the possibility to select appropriate teaching methods.”

Jeg har tidligere skrevet om hvem de gode lærerne er. Det handler mest om personlige egenskaper.

Men det er også slik at mindre gode lærere kan lære av de gode. Ikke minst gjelder det nyutdannede. Det er først og fremst de første par årene at en ny lærer blir bedre. Etter det skjer det ganske lite. Men da er det viktig at det finnes tid for nettopp å lære av andre, utveksle erfaringer – og få kritikk. Dagsavisen skriver ”fellestid som lærerne tidligere kunne bruke til faglig samarbeid, er nå beslaglagt av skoleledelsen og vies deres utvalgte satsingsområder.”