NYHET

Integreringsparadokset

Etterkommere av innvandrere gjør det langt bedre i arbeidsmarkedet enn foreldregenerasjonen, men føler ikke nødvendigvis en sterkere tilknytning til Norge av den grunn

Publisert

I en ny rapport fra SSB har forskeren Anders Barstad ved forskningsavdelingen og førstekonsulent Christian Sørlien Molstad ved seksjon for befolkningsstatistikk kombinert en rekke tilgjengelig datasett for å gi ny kunnskap om hvordan det står til med integrering av innvandrere og deres etterkommer i Norge.

I tillegg til å ha kartlagt hvor godt innvandrere og deres etterkommeres lykkes i arbeidslivet og økonomien (som i rapporten er omtalt som strukturell integrasjon) ser rapporten «Integrering av innvandrere i Norge» i tillegg på en rekke andre indikatorer som er egnet til å fortelle noe om andre aspekter ved integreringen.

Blant dimensjonene rapporten belyser ser de to blant annet på den opplevde tilhørigheten til Norge (psykologisk-kulturell integrasjon) og i hvilken grad innvandrere og deres etterkommere deltar på sosiale arenaer der de har mye kontakt med majoritetsbefolkningen (sosial integrasjon).

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS