Prinsessen og Nordengs bok føyer seg inn i en større tendens til selvdiagnostisering, krav om spesialbehandling og sykeliggjøring, skriver Therese Sollien. Foto: Fra omslaget til boken.
Ja visst gör det ondt när knoppar brister
Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng gir høysensitivitet et skinn av vitenskapelig diagnose.
Det ville være lett å gjøre narr av boken Født sensitiv. Våre historier av prinsesse Märtha Louise og Soulspring-makker Elisabeth Nordeng.
Veldig lett, faktisk. Man kunne for eksempel gjøre narr av de såre historiene til en prinsesse som syntes det luktet sennep i kongeparets Citroën CX Prestige, eller som syntes det var overveldende å stå på slottsbalkongen og se på barnetoget på syttende mai. Poor, little rich girl, liksom.
Men det er latskap å hoppe over gjerdet der det er lavest, så la oss heller løfte blikket litt. Hva sier Født sensitiv om samfunnet vi lever i?
Vitenskapelig skinn
Det er lett å kjenne seg igjen i mye av det forfatterne forteller om. Følelsen av å være utenfor i barndommen, redselen for å si eller gjøre noe dumt, rødmen som brer seg i ansiktet når man rekker opp hånden i klassen, for ikke å snakke om det forfatterne forteller om fra voksenlivet: hvor sliten man blir av støyende omgivelser som kjøpesentre, å være var for lukt og lyder, å bli overveldet av å skulle arrangere barnebursdager – alt dette mistenker jeg at det er helt vanlig å føle, uansett hvor uanstrengt enkelte andre på overflaten ser ut til å takle slike ting.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her