Prinsessen og Nordengs bok føyer seg inn i en større tendens til selvdiagnostisering, krav om spesialbehandling og sykeliggjøring, skriver Therese Sollien. Foto: Fra omslaget til boken.

Ja visst gör det ondt när knoppar brister

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng gir høysensitivitet et skinn av vitenskapelig diagnose.

Publisert Sist oppdatert

Det ville være lett å gjøre narr av boken Født sensitiv. Våre historier av prinsesse Märtha Louise og Soulspring-makker Elisabeth Nordeng.

Veldig lett, faktisk. Man kunne for eksempel gjøre narr av de såre historiene til en prinsesse som syntes det luktet sennep i kongeparets Citroën CX Prestige, eller som syntes det var overveldende å stå på slottsbalkongen og se på barnetoget på syttende mai. Poor, little rich girl, liksom.

Men det er latskap å hoppe over gjerdet der det er lavest, så la oss heller løfte blikket litt. Hva sier Født sensitiv om samfunnet vi lever i?

Vitenskapelig skinn

Det er lett å kjenne seg igjen i mye av det forfatterne forteller om. Følelsen av å være utenfor i barndommen, redselen for å si eller gjøre noe dumt, rødmen som brer seg i ansiktet når man rekker opp hånden i klassen, for ikke å snakke om det forfatterne forteller om fra voksenlivet: hvor sliten man blir av støyende omgivelser som kjøpesentre, å være var for lukt og lyder, å bli overveldet av å skulle arrangere barnebursdager – alt dette mistenker jeg at det er helt vanlig å føle, uansett hvor uanstrengt enkelte andre på overflaten ser ut til å takle slike ting.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS