Kildesortering av plast i blå poser er ikke en optimal løsning

I 2020 terminerte Grønt Punkt Norge – som da hadde ansvar for å avhende de blå posene som husholdningsplast sorteres i – sin avtale med Oslo kommune. Grunnen de oppga for det var tredelt: lav kronekurs, utfordrende koronakrise og, kanskje aller mest interessant, et meget vanskelig avsetningsmarked. Det var bare kommuner som benyttet seg av blå poser til innsamling av plastavfallet som ble sagt opp.

Kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge begrunnet avgjørelsen om å terminere kundeforholdet med disse spesifikke kommunene slik: De blå posene «gir lavest miljønytte» og «sorteringsanleggene i Tyskland vil helst ikke ha plast som samles inn på denne måten, fordi den er nærmest umulig å få solgt».

I et intervju med leder for Renovasjon og Energigjenvinning – direktør i Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen – fremkommer hovedårsaken til problemene med de blå posene: Blåfargen gjør at plastpelletsene som som blir produsert etter gjenvinningsprosessen blir blå, slik at plasten blir mindre ettertraktet for gjenbruk.

Til Minerva har i Grønt Punkt Norge utdypet forholdet ved å fremheve at man i de siste årene har hatt «betydelige problemer [med] å få sorteringsanlegg til å ta imot plastemballasje i sterkt innfargede Optibager blå poser». De forklarer videre at «den manglende avsetningen av denne kvaliteten førte til at vi i 2019 opplevde rekordlav utnyttelsesgrad på folie fra kommuner med Optibagsystem».

Kildesorteringen av plast i Oslo kommune innebærer med andre ord følgende: Innbyggerne i kommunen blir bedt om å sortere plast til gjenvinning i en pose som reduserer muligheten for å selge den gjenvunne plasten som kommunen oppfordrer innbyggerne til å sortere ut for gjenvinning.

Svindel i Sverige

I 2020 måtte derfor Oslo kommune finne seg en annen partner enn Grønt Punkt Norge for å håndtere byens plastavfall. I juni ble det inngått avtale med det norske selskapet Norsirk – og Norsirk sendte de blå posene til materialgjenvinning hos det svenske gjenvinningsselskapet Swerec AB. Dette selskapet ble imidlertid, og ironisk nok, sagt opp og anmeldt av Grønn Punkt Norge for svindel i 2016. Grunnen var at selskapet over tid hadde «manipulert tallene som viser materialgjenvinningsgrad av norsk plastemballasje».

Anlegget i Sverige, Swerec, hadde til og med september 2015 rapportert at målet på 80 prosent utsortering til materialgjenvinning av plasten var nådd. Men ved en stikkontroll av anlegget ble det oppdaget mangelfull dokumentasjon på hvor deler av plastavfallet ble materialgjenvunnet. Det ble derfor fattet mistanke om at plastavfallet som var utsortert for materialgjenvinning i stedet var blitt brent. Som følge av dette ble revisjonsselskapet Ernst & Young engasjert. De leverte en rapport som bekreftet misgjerningen: Kun 32 prosent av plastemballasjen som ble sendt til Swerec i 2014 ble sortert ut til materialgjenvinning. I 2015 var tallet 37 prosent.

Det interessante spørsmålet blir derfor: Hva skjer med plastavfallet i Oslo kommune nå som avfallet sendes til et anlegg som var involvert i en så omfattende svindelsak?

Mener Oslo-folk kan være trygge på at plasten håndteres på god måte

I følge Norsirk, som altså er det nåværende mellomleddet mellom Oslo kommune og Swerec, går samarbeidet så langt veldig godt. De fremholder at Swerec i dag har en annen ledelse enn da selskapet ble anmeldt for svindel i 2016. Og i en sak publisert på Norsirks nettside fremheves det at materialgjenvinningsgraden av plasten fra Oslo er en suksess:

«En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt», uttalte fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter. Her viser de 42 prosentene til plasten Swerec får ut av alt som er i det blå posene, inkludert feilsortering.

Direktør i Renovasjons- og gjenvinningsetaten Hans Petter Karlsen er også fornøyd: «Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte», uttaler han.

En faktisk materialgjenvinningsgrad på 42 prosent er et annet måltall enn hva Grønt Punkt Norge i sin tid målte Swerec etter. Swerec ble oppsagt av Grønt Punkt Norge for å ikke ha innfridd kravet om at 70 prosent av avfallet ble utsortert til materialgjenvinning – nå måles hvilke andeler som kommer ut av prosessen som faktisk materialgjenvunnet plast.

Norsirk mener at denne endringen av målesystemet for materialgjenvunnet plast gjør det umulig å sammenligne de 42 prosentene som Norsirk og Swerec nå har oppnådd med de 32 prosentene Grønt Punkt Norge tidligere fikk. Samtidig: I kontrakten som Oslo kommune har inngått med Norsirk heter det fremdeles at Norsirk skal «tilstrebe» at 70 prosent av plasten blir utsortert til materialgjenvinning.

Kommunen har kun ansvar for at folk kildesorterer, ifølge Renovasjons- og gjenvinningsetaten

Når Minerva spør Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune om de fører tilsyn med at dette kontraktspunktet innfris, svarer kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen at målet om 70 prosent ikke lenger egentlig er relevant.

70-prosent-formuleringen er en standardformulering som Norsirk bruker i sine kommunekontrakter, forteller Fredriksen i en e-post.

Han opplyser også om at dette målet, etter Renovasjons- og gjenvinningsetaten kjennskap, ikke lenger er noe som rapporteres på. I årene framover skal returselskapene måle andelen materialgjenvunnet plast basert på hva som faktisk går inn i prosessen for materialgjenvinning etter at det blant annet er sortert og vasket, fremfor andeler som utsorteres. Dette er noe som Miljødirektoratet skal følge opp overfor både Norsirk og Grønt Punkt Norge.

– Vi i kommunene har ansvar for utsortering, altså hvor mye innbyggerne sorterer i riktig pose. Og der har vi en jobb å gjøre. Men kravene til selve gjenvinningen er det altså andre myndigheter som «eier», skriver Fredriksen.

I henhold til Renovasjons- og gjenvinningsetaten har derfor Oslo kommune kun et ansvar for å sørge for at befolkningen kildesorterer, men ikke et ansvar for om kildesorteringen faktisk fører til at plasten blir gjenvunnet.

Når Minerva spør Miljødirektoratet om de har oversikt over og ført tilsyn med hvor stor andel av den innsamlede plasten i blå poser fra Oslo kommune som faktisk lar seg materialgjenvinne hos Swerec i Sverige, så får vi imidlertid ikke svar på dette spørsmålet, utover at Miljødirektoratet har gjennomført et tilsyn der de anmerket andre forhold i driften.

– Et annet system vil øke utsorteringsgraden

Renovasjons- og gjenvinningsetaten kan på sin side heller ikke presisere hvor stor andel av plasten fra de blå posene som har blitt materialgjenvunnet i perioden kontrakten har vært virksom, utover at at Swerec klarer å gjenvinne blåplasten, og at etaten er veldig fornøyde med samarbeidet:

– Tilbakemeldingene fra Norsirk/Swerec er at de får omsetning også på blåplasten. Markedet for gjenvunnet plast er til tider krevende, og vi kjenner selvsagt til utfordringene knyttet til farget plast (inkludert annen farget plast enn kun de blå posene). Vi er veldig fornøyde med samarbeidet hittil, opplyser Fredriksen i Renovasjons og gjenvinningsetaten

– Tror dere at dere hadde greid å nå en høyere gjenvinningsgrad dersom Oslo kommune hadde operert med et annet innsamlingssystem?

– Et annet sorteringssystem vil øke utsorteringsgraden, men ikke nødvendigvis materialgjenvinningsgraden. Det er vanskelig å spå, ettersom materialgjenvinningsgraden er avhengig av mange faktorer – ikke minst kvaliteten på selve avfallet.

På det samme spørsmålet svarer Norsirk:

– Det er svært vanskelig å svare på hvilke løsninger som er best egnet for mest materialgjenvinning i Oslo. Det er slik at alle løsninger passer ikke alle steder – og vi overlater til Oslo Renovasjons- og gjenvinningsetate å vurdere dette.

– Den blå posen er ikke optimal

Minerva har også spurt byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) om hvorfor Oslo kommune fremdeles holder seg med en kildesorteringsløsning for plastavfall som fremholdes som lite egnet.

– Den blå posen som brukes i Oslo er ikke optimal, sier byråd Stav.

Samtidig fremholder hun at det skjer en rask utvikling av nye teknologier og metoder for bedre avfallshåndtering.

– Løsningene som Oslo valgte for ti til 15 år siden, er ikke lenger de beste tilgjengelige løsningene, utdyper hun.

Stav forteller at byrådet arbeider på et forslag til en ny avfallsstrategi og en strategi for sirkulær økonomi.

– Materialgjenvinning av plast er et område som er i endring, både på teknologi og regelverk, og vi er positive til at det nå skal rapporteres på andel plast som kommer ut fra materialgjenvinningen, fremfor andeler som utsorteres, sier Stav, og avslutter:

– Jeg ser fram til å kunne sammenlikne resultater fra de ulike returselskapene.

* Det stod opprinnelig at «Renovasjons- og gjenvinningsetaten kan på sin side heller ikke presisere hvor stor andel av plasten fra de blå posene som har blitt materialgjenvunnet i perioden kontrakten har vært virksom, utover at at Swerec klarer å gjenvinne noe av blåplasten» – det riktige er imidlertid «[...] utover at Swerec klarer å gjenvinne blåplasten».