KOMMENTAR

Republikanerne skremmer med at opptøyene etter politiskytinger er landets fremtid dersom Biden vinner.

Gamblerne har økt tro på Trump

Etter to landsmøter øker troen på at Trump kan klare det, selv om meningsmålingene ikke har beveget seg.

Publisert Sist oppdatert

siste For et par uker siden, før de to partiene startet sine respektive landsmøter, ga de som setter pengene sine på slikt Trump omkring 40 prosent sjanse til gjenvalg på markedsplassene Betfair og PredictIt. Nå har dette økt til drøyt 45 prosent. Vi nærmer oss altså dødt løp. Meningsmålingene, som i det siste har vært litt færre enn vanlig, har imidlertid ikke flyttet seg. De gir fremdeles Biden en solid ledelse på over 8 prosent på nasjonalt nivå.

Selv om målingene hos nettstedet 538 ikke har endret seg, har modellen som spår valgutfallet endret seg et par hakk. Da den ble offentliggjort 12. august ga den Trump 28-29 prosent sjanse. Siden duppet den ned til 27, men er nå oppe på 30.

Dette skyldes at modellen forventet en positiv effekt av å avholde landsmøte, selv om forventningen til oppgang på målingene er halvert på grunn av de virtuelle landsmøtene. Demokratene har ikke fått denne oppgangen, og dermed reagerer modellen negativt. De neste dagene vil vise om republikanerne også går glipp av positive utslag. I så fall vil modellen svinge litt tilbake til demokratene igjen. Den konkurrerende modellen til Economist viser ingen tydelige utslag. Her har Biden fremdeles 89 prosent sjanse til å vinne.

Gamblerne har i flere år gitt Trump bedre sjanser til gjenvalg enn målinger og modeller tilsier. Jeg tror det dypest sett dreier seg om en overkorrigering for troen på Clinton i 2016. Men dersom vi ser på den siste tids endringer: Hva er det gamblerne tror de vet – eller rettere sagt, er det hendelser som har påvirket dem i det siste, annet enn meningsmålingene?

Økonomien fremdeles en god sak

Det første budskapet fra republikanernes landsmøte er dette: USA var på rett vei før korona og vil komme tilbake på rett spor under Trump.

Dette har minnet oss om at Trump tross alt gjør det ganske bra på målinger som gjelder økonomi. Selv om et klart flertall er misfornøyd med hans håndtering av pandemien, gir dette i liten grad utslag i å gi ham skylden for den økonomiske nedgangen. Alle land er tross alt rammet.

Trump nyter godt av en underliggende goodwill. Som jeg viser i min bok Trump-sjokket, var ikke Trumps økonomiske resultater før korona bedre enn midt på treet når vi ser på tallene, men folks subjektive oppfatninger var bedre, og optimismen var på vei tilbake.

I tillegg har arbeidsledighetstallene de siste ukene vært mindre ille, og børsene går som en kule. Forventningene til økonomien er altså gode.

Empatisk Trump? Tja.

Det andre temaet på landsmøtet var å vise en mer inkluderende, menneskelig side. Kvinner og etniske minoriteter fikk mye taletid. Særlig ble Tim Scotts tale – han er den eneste svarte republikaneren i Senatet – tatt godt imot.

En rekke talere på landsmøtet har for øvrig forsøkt å fremstille Trump som omtenksom i private og jobbmessige sammenhenger, for å kontre oppfatninger som mange, og jeg selv deler: At han mangler empati, i hvert fall i offentlige sammenhenger. Jeg tror ikke dette vil bite, og det hjelper trolig lite at Melania Trump i sin tale viste medfølelse med korona-ofrene. Amerikanere flest har en rotfestet oppfatning av Trumps personlighet. Et flertall liker den ikke.

Lov og orden

Men noen av disse kan likevel komme til å stemme på ham, akkurat som mange gjorde det i 2016, fordi de også mislikte motkandidaten. Da er vi ved landsmøtets tredje hovedtema: Å skremme med at Biden, pisket frem av sin venstreside, vil ødelegge landet. “The hard truth is you won’t be safe in Joe Biden’s America,” sa Mike Pence, og han var av de mer neddempede. Og det altså mens opptøyene skjer med Trump som president.

Advarslene er til dels hysteriske, men under landsmøtet har republikanerne fått hjelp: En ny politiskyting i Wisconsin har ført til nye opptøyer, og bildene av brennende biler og bygninger går parallelt med republikanernes landsmøte. Mens det mobiliserer på demokratisk side når svarte blir drept av politiet, mobiliserer de etterfølgende opptøyene på republikansk side. Lov og orden er en kjernesak for deres velgere, og har appell langt inn i den middelklassen i forstedene der dette valget kan bli avgjort.

Det er også visse tegn til at folk flest begynner å bli lei denne uroen, som særlig i radikale Portland er blitt nærmest permanent. En måling i Wisconsin viser at sympatien for Black Lives Matter, som steg kraftig etter drapet på George Floyd, hadde blitt betydelig redusert blant hvite før Jacob Blake ble skutt på søndag. Nasjonale målinger viser samme tendens, riktignok i mindre grad. Noe av dette skyldes det litt uklare kravet fra BLM om å «avfinansiere» politiet, som et klart flertall av amerikanerne (og Joe Biden) er imot. Biden ser faren, og tar tydelig avstand fra opptøyene.

Gamblerne har altså skiftet fokus til faktorer som kan gavne Trump, og forsøker å komme i forkant av denne utviklingen, som ikke kan ses på målingene enda. Men gamblerne er ofte for «smarte» – de ser sammenhenger som ikke finnes, og satser på nye trender som aldri blir noe av.

Trump prater og prater

Vi har ikke seertallene fra i natt enda, men republikanerne har de tre første dagene av sitt landsmøte hatt noe færre seere enn demokratene, som på sin side hadde 21 prosent færre enn i 2016.

Trumps tale i natt var innom de vante temaene, i stor grad en katalog over hva han angivelig har fått til, altså en slags «State of the Union», ispedd en rekke angrep på Biden. Men den var ikke av hans mest energiske, og han leste mye fra teleprompteren. Som Chris Wallace i Fox News sa det: Det var fyrverkeri på plenen, men ikke i talen.

Trump trenger energien fra salen. Selv om talen ble holdt utendørs foran Det hvite hus, med et par tusen inviterte til stede, hjalp det ikke. Valg av sted er trolig et lovbrudd (Hatch Act), og publikum overholdt ikke reglene for sosial distansering – lov og orden der, altså. Men også her kom venstreaktivister Trump til unnsetning, ved å plage tilhørerne på vei hjem, noe som er behørig delt i mediene.

At Trump elsker sin egen stemme, fikk vi nok et bevis på. Talen var nesten tre ganger så lang som Bidens. Mens Bidens var den korteste talen i denne sammenhengen siden C-Span begynte å måle dette i 1984, har Trump hatt de to lengste.

Så spørs det om det er det velgerne vil ha, en president som prater og prater.

Powered by Labrador CMS