Liberal teologi - hva nå?

Troen starter et sted der argumentene kommer til kort og noe annet begynner.

Vi som anser oss for å være den kritiske og progressive delen av Den norske kirke, har kvittet oss med så mye. Vi er for homofiles rettigheter, vet at Bibelen er et historisk dokument som andre bøker, og synes kirka er patriarkalsk. Likevel har vi ikke gitt opp kristentroen. Det banker et hjerte et eller annet sted og forsyner lemmene med blod. Hva driver oss? Hva er igjen når moralkodeksene avvises og alle trosutsagn kan være gjenstand for nyfortolkning? Hva skal vi egentlig med kristendom og kirke når vi vet alt det vi vet?

Teologien og den nye tid

Det som ofte kalles liberal teologi, står overfor stadig nye veikryss. Vi kan godt si at vi lever i en brytningstid, at teologien er i en krise, men det er beskrivelser som vil treffe enhver samtid. Sannheten er at kristendom alltid er blitt brutt opp og slipt på ny for hver tid og hvert sted. Det kan kanskje se ut som en krise, både for dem som står midt i arbeidet og dem som står og ser på, men det er business as usual. Kristendommens overlevelse avhenger av at det arbeides med tekst og kontekst på nytt og på nytt. En tradisjons overlevelsesevne måles på om den klarer å utvikle seg, å gjøre seg relevant for nye kontekster og spørsmål. For å kunne si det samme, må man hele tida si det på nye måter. Altså er det ingenting nytt med den nye teologien.

Men noe er likevel nytt akkurat for oss. Gjør vi opp status for den akademisk opplyste, kritiske, nøkterne norske protestantismen, er det sannelig ikke sikkert vi vet hva det er vi ser på. For hvor står vi nå? Hvordan kom vi dit? Og hva er vitsen?

Det finnes ingen uskyldig kristendom lenger. Alle som har studert teologi har brukt år på å lære om Bibelens tilblivelse, og vet at tekstene er innbyrdes motstridende, inneholder historiske feil, har mange sene tillegg til det som for oss er utilgjengelige grunnmanuskripter, og er bærere av etikker vi vanskelig kan tilslutte oss i dag. Dermed er ikke alt sagt om Bibelen, langt derifra. Men de fleste prester vet hva slags boksamling det er, og hvilke svakheter som hefter ved den. I tillegg har vi lest både teologisk og ateistisk religionskritikk. Vi er klar over problemene. Antakelig er vi klar over flere problemer enn de fleste ateister. Sjansene er store for at det er lite man kan si til en prest som kan vippe henne teologisk av pinnen. Hun har alt tenkt tanken selv.