Moral og teorien om alt (som betyr noe)

I århundrets foreløpig mest etterlengtede filosofibok leverer Oxford-stjernen Derek Parfit det sterkeste forsvaret for ideen om moralsk sannhet siden Kant.   

Derek Parfit. 2011. On What Matters: Volume I-II. Oxford: Oxford University Press.

I Thucydides verk om Peloponneserkrigen trues innbyggerne på den lille øya Melos med invasjon dersom de ikke underkaster seg den athenske overmakten. Når øyboerne appellerer til athenernes rettferdighetssans, svarer Athen at slike betraktninger i beste fall er beleilige illusjoner som ikke beveger dem. ”De som har makt, forlanger det de kan oppnå, og de svake går med på det.”

Utvekslingen mellom de athenske generalene og den tapre befolkningen på Melos er et ekko av en av de eldste samtaler i historien: Finnes det objektiv moralsk sannhet, uavhengig av tid og sted, bestående selv når jorden går under? På den skeptiske siden finner man nihilister og relativister, som fra athenske generaler til Nietzsche og Raskolnikov har avfeid tanken. Den andre siden befolkes av moralske objektivister. For disse er ikke spørsmål som ”bør jeg drepe Dole hvis det kan redde Donald og Doffen?” fundamentalt forskjellig fra spørsmål som ”sitter katten på matten?”, i den forstand at begge har svar som kan kalles korrekte.

Det sies ofte at det objektive grunnlaget for moralen forsvinner hvis Gud er død. Skal vi dømme etter denne oppfatningens popularitet, blant annet i debatten om den såkalte ”ny-ateismen”, er det tydelig at ikke-religiøs etikk har et imageproblem. Altfor mange assosierer den med relativisme, eller en fundamentløs og utvasket liberalhumanisme. Det er lenge siden Kant og Mill, og det ikke-religiøse argumentet for moralsk sannhet trenger en moderne helt. En cerebral guru for 2010-tallet. Her kommer Oxford-filosofen Derek Parfit inn. Parfits nye gigantutgivelse, tobindsverket On What Matters, utgjør det mest etterlengtede, avanserte og utfyllende forsvaret for ideen om moralsk sannhet siden Kant. Men først; hvem har hørt om Derek Parfit?

Som i en filosofisk våpensmie kvesses og slipes Kant, Sidgwick, Rawls og Scanlon`s idèer til de fremstår i sine spisseste og mest robust formulerte utgaver.