Dag Herbjørnsrud skriver om høyreradikalisering og nevner demokratiske samfunnsdebattanter i samme åndedrag som marsjerende nynazister. Ufint og uredelig, mener Ivar Staurseth. (Foto: Wikimedia Commons)
Namedropping i brun saus
Dag Herbjørnsrud har oppdaget at det finnes mennesker som ikke tilhører hans egen studiesirkel på Blindern.
Det er en ting som har forbauset meg i alle år. Det er hvor forskjellig henholdsvis høyreekstremisme og radikal islamisme skal bekjempes. Når jeg ser de sinte unge mennene marsjere, enten de har barbert av håret eller latt skjegget gro, tenker jeg at nazister og islamister er ett fett.
Begge grupper hater demokrati, ytringsfrihet, jøder, homofili og annet som er gøy. Begge mener at vold og diktatur er bra. I begge tilfeller kan det tenkes at marginalisering, utenforskap og andre ord fra O-fag-boken har penset dem inn på et ekstremt spor. Kommunen kunne i begge tilfeller bygget flere fritidsklubber, vil mange si.
Kirurgiske angrep
Likevel skal disse to formene for ekstremisme bekjempes vidt forskjellig i det etablerte ordskiftet.
Når det kommer til radikal islamisme, skal vi gå «kirurgisk» til angrep og kun kritisere de som er eksplisitt ekstreme. Og vi gjør det selvsagt med forbehold på innpust og utpust om at det er disse, og kun disse, vi er ute etter. Nåde den som ikke tar dette heseblesende forbeholdet hele tiden.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
