Om skvetting og logring i kulturfeltet

Selv om venstresidedominansen i norsk kulturliv er ufrisk og nærmest lammende, fremstår Frps kulturprogram som så svakt at det å tenke seg Ulf Erik Knudsen i kulturministerstolen, blir komisk. Kristian Meisingset skyter derfor skivebom.

Det har vært flere interessante ordskifter om kulturpolitikk, kunstnere og kunstliv denne sommeren. Det er alltid moro. Og selv om enkelte debattanter også i år har valgt å skvette fra skyttergravene (i den grad det er mulig), har årets debatter skilt seg noe fra tidligere, ved at vi har kommet tettere på de relevante ideologiske og kulturpolitiske brytningene, i tillegg til at innleggene har vist større vilje til å konfrontere og implementere både fornuft, følelser og empiri.

 

Det er hevet over tvil at kulturpolitikken til Frp er en av de svakeste og minst funderte delene av deres politikk. Årets sommerdebatt om Frps kulturprogram rokker ikke ved dette synet. Jeg vil tilføye en illustrerende og selvopplevd digresjon: For et års tid tilbake støtte jeg på en av Frps gode disipler som gjorde iherdige forsøk på å selge inn og overbevise meg om Frps politikk. Hun var en svært talefør kvinne, godt skolert med argumenter og ikke minst eksempler som skulle vise fortreffeligheten i Frps eldreomsorg-, skole-, utenriks- og sosialpolitikk.