Ost i Andeby

Det beste i livet blir dyrere og dyrere, men i følge Tine er ikke det noe å bekymre seg over for kjøpesterke nordmenn.

Mange norske barn lærte forholdet mellom reelle og nominelle verdier i Donald-klassikeren Inflasjon i Andeby. En tornado tar pengebingen til onkel Skrue, og alle innbyggerne får plutselig masse penger dalende ned i hendene. De slutter å jobbe, og vil dra på ferie. Snart finner de ut at ingen varer og tjenester er å få kjøpt. Den eneste som fortsetter å produsere, er onkel Skrue. Prisene blir deretter: 1 million for et egg, og 100 millioner for en skinke.

Det å bli rikere er ikke å få flere penger, det er å få flere penger uten at prisene stiger tilsvarende. Norge er som land i den lykkelige situasjon at vi er blitt rikere. Noe skyldes klok politikk, mye skyldes olje, og noe skyldes en klok oljepolitikk. Uansett er poenget: Vi er blitt rikere — på ordentlig. Vi har flere penger å rutte med, uten at prisene har steget like mye. Rett nok er prisene på mange varer og tjenester, og da særlig de som kommer fra såkalt skjermet sektor, høyere enn i andre europeiske land. Og rett nok kan vi ikke selv nyttiggjøre oss all oljen vi trekker opp av havet. Etter et visst nivå er mer olje omtrent akkurat like unyttig for oss som penger fra en løpsk seddelpresse. Men Norge er en åpen økonomi: Når vi får tohundre kroner der vi før hadde hundre, er det ikke slik at vi må bruke dem på de samme hundre varene — nei, verden ligger for våre føtter, og prisene er ganske uendret av vår rikdom. Oljen selges til utlandet, og vi kjøper tilbake ting vi faktisk har glede av.