SVs fire personlighetstrekk

BOKESSAY: SVs historie er historien om et parti som ikke har store samfunnsendrende prosjekter, og som er langt tydeligere på hva de er mot enn hva de er for. Partiet er i dag et sosialdemokratisk parti preget av intellektuell latskap og troen på sin egen godhet.

Frank Rossaviks bok  Fra Kings Bay til Kongens Bord viser at de grunnleggende kjennetegnene ved SV har vært forbausende stabile i 50 år, til tross for vedvarende interne konflikter og en verden utenfor som har endret seg mye.

Rossavik har skrevet en historie med fargerike personligheter og mye  maktkamp. SV er selv resultat av en splittelse og har selv vært utsatt for full splittelse i hvert fall to ganger. I SF i 1969, da maoistene marsjerte ut, og i Sosialistisk Ungdom i 1981, da trotskistene ikke fikk være med videre. Virkelig gode stortingsvalg har SV bare opplevd tre ganger, i 1973, 1989 og 2001. Langt oftere har partiet rotet bort mulighetene når det har sett som best ut. Ofte har krangel mellom høyre- og venstrefløy bidratt til å rive ned det som har vært bygget opp. Det rare er at sakene disse fløyene krangler om er forbløffende stabile.

Forbausende stabilitet

Dette er ikke boken som setter SVs ideologi i et kritisk eller komparativt søkelys. Det er heller ikke boken som knytter sammenhengen mellom hendelser i SV og utviklingstrekk i verden rundt. Tvert imot. Dette er SV sett fra innsiden. Kildene er interne, og begivenhetene boken beskriver er det turbulente partilivet i et parti der normalen er å være i konflikt med seg selv, og folk først blir virkelig bekymret når det er stille.

For en som har vært med på en del av denne historien, og kjenner mange som har vært med i epokene før og etter, var det morsomt å lese om de 50 årene i sammenheng. Jeg er ikke i stand til å peke på noen store feil eller unøyaktigheter i boken, men det er naturligvis mye som ikke får plass innenfor et enkelt bind. Som en beskrivelse av de aller mest sentrale personene og begivenhetene i SF og SV er imidlertid dette en bra oppsummering.

SV har eksistert i 50 år, i hvert fall med en ikke alt for streng definisjon av partiets opprinnelse. Dagens SV ble egentlig stiftet i 1975, for 36 år siden, men hvis man sier at forgjengerpartiene, både Sosialistisk Folkeparti (SF) og Sosialistisk Valgforbund (SV), egentlig er varianter av samme parti, så stemmer det. Og det er all grunn til å være såpass liberal. Dagens SV er forbausende likt det partiet som sprang ut av splittelsen i Arbeiderpartiet i 1961, og kanskje blitt enda mer likt SF etter hvert som det radikale 70-tallet er kommet på avstand.