I land hvor fagforeningene er for sosialistiske og ikke vil vedkjenne seg markedsøkonomi, ser vi uheldig maktkonsentrasjon, skriver Lars Kolbeinstveit.
Pixabay
SVs forståelse av ulikhet og makt strider mot den norske modellen
En fri, men rettslig kontrollert markedsøkonomi kombinert med gode velferdsordninger er et sikkerhetsnett mot fattigdom.
Det er useriøst av venstresiden å mene at høyresiden er mot likhet. Det hevdet jeg i en kronikk i Dagbladet 18. juli. Mitt poeng var at det først og fremst er politiske løsninger som burde diskuteres. Mistenkeliggjøring av politiske motstanderes motiver er uheldig for den offentlige debatten – enten det gjelder ulikhet eller andre viktige mål i samfunnet.
Debatten i etterkant har på mange måter illustrert mitt poeng. I min opprinnelige kronikk, og i mitt første svar, nevnte jeg at politiske tiltak som øker ulikhet, i hvert fall på kort sikt, kan ha andre gode formål. Et slikt eksempel er kutt i kontantstøtten. Ingen mistenker for eksempel SVs motstand mot kontantstøtten å bunne i et egentlig ønske om å øke ulikheten.
Dette poenget vil ikke partisekretær i SV, Audun Herning, forstå. Han mener tvert i mot at intensjonen er irrelevant når konsekvensen er økt ulikhet. Er SV dermed blitt for kontantstøtte? Nei, selvfølgelig ikke. Det er bare nok et eksempel på retorikk fra venstresiden som ødelegger en viktig debatt om ulikhet. SV vil dessuten erstatte kontantstøtten med en ventestønad før barnehageplass, og de vil styrke barnehagetrygden. Ser man mer helhetlig på SVs forslag er altså ikke kutt i kontantstøtte noe som nødvendigvis øker ulikheten.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
