Tradisjonen tro

Tradisjoner er kun inkluderende på majoritetens premisser. Og det gjør egentlig ikke noe.

Publisert

Tradisjoner er kun inkluderende på majoritetens premisser. Og det gjør egentlig ikke noe.

Mye tyder på at julen gjør flere av oss mer konservative enn vi ellers er. Årets julelunsj i Stortinget førte til en noe uventet debatt. I stedet for å servere den tradisjonelle julemiddagen, skulle man i år servere noe så radikalt som juletapas. (Jeg undres om man ikke hadde sluppet denne debatten, om man hadde kalt det koldtbord i stedet for?) Mange avfeide denne debatten som tåpelig og smålig, særlig Per Olaf Lundteigens (Sp) utsagn om at tapas er en verdiradikal endring fikk gjennomgå.

Tradisjon gir tilhørighetMen det er, som Lundteigen nevner i samme intervju, visse tradisjoner verdikonservative skal ta vare på. Tradisjoner har en stor egenverdi, de fungerer som bindeledd mellom samtiden og historien. «Det er tale om en solidaritet som strekker seg over fortid og fremtid: respekt for deres innsats som levde forut for oss, ansvar mot de generasjoner som kommer etter oss,» skriver Lars Roar Langslet i Tre essays om konservatisme.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS