Ute av syne, ute av sinn?

Mamma Stat har nå gjemt bort tobakksvarene slik at vi ikke kan se de lenger. Til vårt eget beste, selvsagt.

Da jeg var liten, hendte det ofte at jeg så på TV sammen med mine foreldre. Det kunne være detektimen med Derrick eller Bergerac eller en spenningsfilm statskanalen hadde på plakaten. Ofte hadde disse programmene scener som mine foreldre mente ikke egnet seg for mine barneøyne, og jeg ble da bedt om å se vekk eller gå ut. Så satt jeg der da, og hørte lyder fra filmen mens fantasien min arbeidet hardt med å lage så skremmende bilder som mulig, høyst sannsynlig mye verre enn hva som faktisk var tilfelle. Nå som jeg har blitt voksen, slipper jeg heldigvis å spørre om tillatelse fra mor og far når jeg skal se film, og sist jeg spurte har de heller ingen ønsker om å bestemme hva jeg skal se på. De har ganske enkelt tillit til meg og min vurderingsevne, og mener samtidig at jeg som voksen står fritt til å bestemme selv hvilke bilder jeg skal slippe til på netthinnen. Slik er det ikke med staten.

De fleste kan ikke ha unngått å legge merke til sladden som har blitt innført i kiosker og butikker i ukene før jul. Staten har nemlig sladden. Tobakksladden. Tobakksvarene skal nå gjemmes bort slik at vi ikke kan se de lenger. Vi kjenner alle argumentene. Røyking og snus er skadelig. Vi må beskytte barna. Sunne mennesker er lykkelige mennesker. Det er lettere å slutte hvis du slipper å se produktet. Alt handler i bunn og grunn om frykt for hva andre skal komme til å gjøre mot sin egen kropp.