Konservativ tæring

Et mye omskrevet fenomen er svekkelsen til sosialdemokratiske partier i Europa over mange år, se for eksempel Civitas notat fra i sommer. Dette har delvis maskert at også tradisjonelle konservative partier opplever en skvis, mest fra høyrepopulistiske partier, men noen steder spiser også liberale og kanskje til og med grønne partier av deres velgergrunnlag. Tilbakegangen er de fleste steder mindre enn for sosialdemokratiet, og har gjerne ført til at de konservative har beholdt eller overtatt regjeringsmakt, men da primært i en ganske sprikende og svak koalisjon.

Valget i Tyskland er det ferskeste eksemplet på dette. SPD gjør sitt dårligste valg etter andre verdenskrig, og Angela Merkel fortsetter som forbundskansler. Men koalisjonen CDU/CSU gjør sitt dårligste valg etter 1949. Merkel har ledet partiet til tre av de fire dårligste valgene det har opplevd fra og med 1953. Bare 2013-valget var av godt gammelt CDU-merke.

Nå blir Merkel den første tyske kansleren i etterkrigstiden som enten leder en mindretallsregjering, eller som er avhengig av to koalisjonspartere (FDP og Grønne, siden SPD ikke vil mer). Da regner vi ikke med at CDU/CSU i seg selv er en koalisjon, da den er av et meget spesielt slag, siden de deler Tyskland mellom seg, og CSU bare stiller i Bayern. Men selv denne koalisjonen er under press etter det dårlige valget.