KULTUR

Lars Roar Langslet (nederst til venstre) var Høyre-ideolog, stortingsrepresentant og kulturminister – men kanskje viktigst: redaktør i Minerva fra 1957 til 1968. I sin nye bok gir forfatter Nils Heyerdahl et innblikk i Langslets katolske åndsliv.

Den katolske humanist

Nils Heyerdahls nye bok gir et grundig innblikk i åndslivet til katolikken Lars Roar Langslet.

Publisert Sist oppdatert

Lars Roar Langslet er for de fleste kjent som Høyres ideolog, mannen som i kraft av sin posisjon som kulturminister opphevet kringkastingsmonopolet til fordel for fri ferdsel i eteren. For den som graver dypere var han en liberal konservativ med sans for tradisjon og sammenheng. Og gravere man enda dypere, finner vi åndsmennesket Langslet, som viet seg, ikke bare til å være tradisjonens forsvarer i et samfunn stadig mer preget av tempojaget og jakten på lykke og jordisk gods, men som så sin rolle som humanist i en forlengelse av sitt standpunkt som kristen. Og ikke bare kristen, men katolsk kristen, hvilket i seg selv tradisjonelt har vært å innta en outsiderposisjon i et land som i stor grad har definert seg som protestantisk.

I dag blir humanist ofte sidestilt med humanetiker, det å velge bort troen og velge en vei der Gud er overflødiggjort og mennesket selv stoler på seg selv og ingen annen makt. Heyerdahl bruker begrepet i sin klassiske betydning, særlig knyttet til renessansehumanismen og kristen humanisme i motsetning til senere sekulær humanisme eller humanetikk. Humanist er også knyttet til de akademiske disipliner under fellesbetegnelsen humaniora, eller menneskefagene. Det vil si språk, litteratur, kunst, musikk som alle i sin ypperste form var egnet til å høyne menneskets ånd.

Nils Heyerdahl, tidligere magister og foreleser i idéhistorie, kanskje mest kjent som sjef for radioteatret i en årrekke, og preses i det norske akademi for sprog og litteratur, har også hatt en nøkkelrolle i det katolske miljøet i Norge. Han har tatt på seg å skrive en bok om sin kollega, trosfelle og nære venn. Det skal mye til at ikke boken blir subjektiv, noe Heyerdahl selv er klar over og erkjenner i forordet. Han skildrer ikke Langslets karriere utenfra, hvorav så mye er godt nok kjent, men prøver å se på noe av det som beveget ham, som gjorde ham til det samfunnsmennesket og åndsmennesket han ble. Heyerdahls prosjekt er dels biografisk, dels kirkehistorisk kan man godt si, ved siden av å være mer allment opplysningspreget. 

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS