Kan demokratiet slå tilbake?

Demokratiets tilbakegang og det påfølgende autokratiets vekst har vært det dominerende narrativet i snart et tiår. Og ikke uten grunn. I hvert fall hvis vi skal tro ulike demokratiindekser (V-Dem, Freedom House, The Economist, Democracy Index etc.) – og det er det grunn til å gjøre. Autokratiets vekst, eller snarere hvordan demokratiene igjen kan komme på offensiven, er tema i Charles Dunsts nye bok, Defeating the Dictators: How Democracy Can Prevail in the Age of the Strongman (Hodder & Stoughton 2023). Dunsts bakgrunn som journalist i Asia og nestleder for forskning og analyse i konsulentselskapet Asia Group, samt fellow ved Center for Strategic and International Studies, gjør ham særlig kvalifisert til å skrive om utviklingen. Du kan også sjekke hans bidrag på Francis Fukuyamas nettside American Purpose.

Temaet skulle etter hvert være velkjent for Minervas lesere, og forsterkes naturligvis av Donald Trumps daglige angrep på demokratiske institusjoner. Og la det være ingen tvil; utviklingen i USA er viktigst. Skulle Trumps langvarige underminering av det liberale demokratiet lykkes, vil det knapt finnes en bedre gave til autokrater som Vladimir Putin og Xi Jinping. Men diskusjonen om demokratiets tilbakegang og fremtid er større enn USA, noe Dunst vektlegger. I mange vestlige demokratier sliter samfunnene med fallende tillit og manglende ansvarliggjøring av politikere – eller i det minste en persepsjon av at politikere ikke holdes ansvarlig (accountability). Legger vi til økt ulikhet eller igjen persepsjonen av at systemet er rigget i de rikestes favør, så forklarer det mye av problemene i de demokratiske landene, ifølge Dunst. 

Som alltid når man skal løse problemer, er det en stor fordel å få en tydelig diagnose, og problemene Dunst beskriver, er i stor grad de samme som andre demokratiforskere har fremhevet. Derimot er det mer utfordrende å foreslå konkrete løsninger, fordi det er veldig mye enklere å bryte ned tillit enn å bygge opp tillit. Og hvis man skal oppsummere den store forskjellen på demokratiske stater og autoritære stater, så er det fenomenet tillit: Den fundamentale troen på at demokratiske ledere først og fremst representerer sine velgere, fremfor å bruke politikken som et verktøy for personlig berikelse og nepotisme. Det er nettopp av den grunn at Vladimir Putin gjennom sine påvirkningskampanjer er opptatt av å undergrave tilliten velgerne har til sine demokratisk valgte ledere, ettersom tilliten som eksisterer mellom ledere og velgere er den viktigste kapitalen demokratiet har, og den største mangelen autokrater har.