Nåde hos de nådeløse

Wera von Essen brakdebuterte som forfatter i 2018 med dagbokromanen En debutants dagbok, som hun høstet Borås Tidnings debutantpris for. Våld och nära samtal er ikke på samme måte metalitterær som debutboka. Her også tematiseres skapelse, men forstått som å bli til i den andres blikk, på noen andres premisser – å kjenne seg som kropp – slik en av «loverne» sier til roman-jeget, en ung kvinne med von Essen «på dörren»: «Du liksom … materialiseras».

Vi får ikke vite mye om kvinnen, hennes bakgrunn og hva hun strever med, von Essen tar oss derimot rett inn i den virkeligheten kvinnen befinner seg i her og nå. Det er en virkelighet som framstår alt annet enn konform: Hun oppsøker sine sadistiske elskere, eller «loverne» som hun kaller dem, for å spille ut masochistiske ritualer. Vi får gjennom antydninger vite at hun bærer på noen smertelige erfaringer som har å gjøre med alkoholisme i nær familie og psykisk sykdom, men romanen synes ikke først og fremst opptatt av årsaksforhold i kvinnens livshistorie. Snarere leser jeg Våld och nära samtal som en utforskning av fenomenet masochisme i seg selv. Det er gjennom å studere denne legningens indre struktur at romanen tegner opp sammenhenger mellom forteller-jeget og verden utenfor.

Tyngdekraften i oss selv