Gårsdagens kunngjøring av Macrons regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser, skriver Ingebjørg Sofie Larsen.
Gouvernement Français, CC lisens 3.0
De gamle partiene er svekket, og det spiller ingen rolle
Høyre- og venstreaksen er ikke lenger den viktigste i Europa.
Macrons seier i det franske presidentvalget har blitt beskrevet som spikeren i kista for den politiske høyre- og venstreaksen. Hvem hadde trodd at man i et så tradisjonsrikt land som Frankrike skulle ende opp med en president som står utenfor de tradisjonelle partiene? Og som startet sin politiske bevegelse året før?
Gårsdagens kunngjøring av presidentens regjeringsmedlemmer bekreftet plasseringen på tvers av politiske akser. Blant regjeringsmedlemmene er seks fra venstresiden, tre fra sentrum/høyre og tre fra høyresiden. Elleve er hentet helt utenfor politikken. Blant de største profilene er en kjent miljøverner, Nicolas Hulot, som skal lede et nytt miljøverndepartement, og en pro-europeisk republikaner, Bruno Le Maire, som blir finansminister.
Den tapte partimakten
Til tross for at Macrons valgseier var en lettelse for mange, har pressen i etterkant vært full av bekymring for partiene som sliter.
Da nyheten om at bevegelsen hans, En Marche!, klarer å stille til parlamentsvalg i alle 577 valgkretser kom, ble trusselen mot de som har sittet ved makten, sosialistene og republikanerne, enda større: Det er faktisk en sjanse for at Macron får flertall i parlamentet, og dermed større gjennomslagskraft enn det man har trodd.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
