Hva skjedde med Hamsundagene?

Hamsundagene er en litteraturfestival som har blitt arrangert annethvert år siden 1982. Festivalen arrangeres uken rundt Hamsuns fødselsdag den 4. august på Hamarøy, hvor Hamsun vokste opp, i regi av Hamsunsenteret. En gang i tiden bidro Hamsundagene til å fremme Hamsuns forfatterskap og øke innsikten i hans liv og levnet. Slik er det ikke lenger. Hamsundagene kom nylig med sitt første programslipp til årets festival, der kun et fåtall av programpostene handler om Hamsun. Hamsundagene 2024 ligger dermed an til å gjenta feilen som ble gjort for to år siden, da programmet nærmest var blottet for Hamsun.

Sammen med noen venner tok vi turen til Hamsundagene i 2022 fordi vi alle beundrer Knut Hamsuns litteratur og lar oss fascinere av personen Hamsuns kompleksitet. Vi kjørte hele veien fra Oslo og tilbrakte den lange bilturen med store forventninger til festivalen. Vi hadde riktignok sjekket programmet i forkant, og var noe skuffet over hvor tilsynelatende lite fokus det var på Hamsun i de ulike programpostene. Likevel tenkte vi at Hamsun ville stå i fokus under det meste av festivalen, den het tross alt «Hamsundagene». Vi tok feil.

Hamsundagene uten Hamsun

På Hamsundagene var det tidligere vanlig å åpne festivalen med å legge blomster på bysten av Hamsun, som står ved hans barndomshjem. Blomsternedleggelsen var i 2022 fjernet fra programmet, og det var heller ingen fra Hamsunssentret som nevnte at det var mulighet for å gjøre dette i privat regi. Dette stusset vi veldig på. Derimot var det mange fra Hamsunselskapet – en forening uavhengig av Hamsunsenteret og Hamsundagene – som fortsatte denne tradisjonen. Vi fulgte etter dem og så dem legge blomster på Hamsunbysten, men overhørte dem akke seg over at dette i år ble gjort uten publikum.

Store deler av programmet de påfølgende dagene – som inkluderte panelsamtaler, foredrag og opptredener – var totalt blottet for innhold knyttet til Hamsun, eller nevnte ham bare helt overfladisk eller veldig indirekte. Man fikk inntrykk av å være på en litteraturfestival som handlet om alt annet enn Hamsun.

Den skeive Hamsun

Av de få programpostene som var knyttet mer direkte til Hamsun, fikk oss dessuten raskt til å heve øyenbrynene. For eksempel handlet et av foredragene om at Eleseus, Isak Sellanrås sønn i Markens grøde, var homofil. Vi i bilen hadde nylig lest boken på nytt og stilte oss på forhånd noe tvilende til tolkningen, men tenkte like fullt at det ville være spennende å høre hvorfor en av Hamsunssenterets ansatte tolket Eleseus-karakteren på denne måten.

Vi møtte opp og ventet på å få en velbegrunnet og gjennomtenkt analyse. Det vi fikk var en bastant og tynt begrunnet påstand om at de som ikke forsto at Eleseus var homofil, måtte være analfabeter. Beleggene foredragsholderen hadde for dette, var for det første et sted i Markens grøde der Hamsun skriver at Eleseus ikke er interessert i kvinner lenger. Dette kan virke som et godt argument uten kontekst, men leser man resten av romanen vil man raskt forstå at dette handler om at Eleseus hadde kjærlighetssorg og ikke lenger orket å bruke tid på kvinner.

Et annet belegg lå i at Eleseus hadde kjøpt seg en hvit vest, til hans mor Ingers fortvilelse. Dette mente foredragsholderen var et godt argument for Eleseus’ homofile legning, ettersom homofile gjerne er opptatt av fin bekledning. Her tok ikke foredragsholderen innover seg at konflikten mellom det moderne bylivet og det tradisjonelle bondelivet er et av de sentrale temaene i Markens grøde. En hvit vest har ingen funksjon i tradisjonelt bondeliv, da den fort vil bli skitten. Eleseus representerer heller sløseriet og forfengeligheten som kommer med bylivet, det er dette Inger akker seg over, ikke at han er homofil.

Spikeren i kisten var da vi spurte foredragsholderen om hvorfor Hamsun – så reaksjonær og fremmedfiendtlig som han var – skulle ha skrevet inn en homofil karakter. Vi var spent på å høre foredragsholderens refleksjoner rundt dette, ettersom det virket kontraintuitivt av Hamsun. Sto man her overfor et lignende sprik mellom Hamsuns politikk og litteratur slik som med kontrasten mellom den forståelsesfulle skildringen av Ingers barnedrap og samfunnsdebattanten Hamsuns krav om at unge mødre som drepte sine barn burde straffes hardt? Foredragsholderen besvarte spørsmålet ved å si at dette hadde han egentlig ikke tenkt på, for så raskt å gå videre til neste spørsmål. Vi ble alle forbauset over hvor hardt foredragsholderen hadde gått ut med å si at Eleseus åpenbart var homofil – en kontroversiell påstand – sammenlignet med hvor lite interesse det var i å drøfte påstanden opp mot konteksten knyttet til Markens grødes tematikk og Hamsuns politiske holdninger.

Grundt improteater

Videre skulle Hamsuns stykke Dronning Tamara settes opp på festivalen, som improteater, der stykket fortløpende ble kommentert og analysert av regissøren. Hamsun er ikke kjent for sine teaterstykker og en alminnelig oppfatning er at de ikke holder like høy kvalitet som romanene. Likevel syntes vi det var skremmende at regissøren startet forestillingen med å fortelle at vedkommende hadde «fikset» teaterstykket, fordi Hamsuns opprinnelige stykke var så dårlig. Hvorfor har Hamsundagene begynt å undergrave Hamsuns litterære verker, når dagene nettopp er ment for å hylle hans litteratur? Vi syntes vel at det ikke akkurat oste ydmykhet av den unge personen foran oss, idet vedkommende hevdet å kunne skrive bedre enn Knut Hamsun.

En slik ydmykhet kunne nok med hell vært på plass, ettersom stykket neppe kunne sies å ha blitt bedre i ny versjon. Personen hadde fjernet ethvert hint av kompleksitet til Dronning Tamara og redusert stykket til å handle om Hamsuns kvinnefiendtlighet. Dette var skuffende, ettersom et av de mer interessante temaene i Dronning Tamara knytter seg til de teologiske debattene stykket har. Dronning Tamara handler om den georgiske dronningen av samme navn (en historisk person, 1166–1213), som er i krig med en muslimsk khan. Det som gjør stykket spennende er at Hamsun har en sterk fascinasjon og tiltrekning til islam, og omtaler muslimene i stykket som visere, taprere og klokere enn de kristne. Årsaken ligger i Hamsuns reise gjennom Kaukasus i 1899, der han mente å se at muslimene levde enkle, tradisjonelle liv, i pakt med naturen. Romantiseringen av et slikt liv har preget flere av Hamsuns beste litterære verk, eksempelvis Markens grøde og Pan.

Motsetningen mellom kristne og muslimer mente derimot vedkommende regissør at ikke var viktig for å forstå stykket, og kalte dem «kjedelige». Den reduksjonistiske tolkningen av stykket til å handle om mannssjåvinisme, uten engang å forsøke å utforske koblingen mellom stykket og Hamsuns øvrige verker eller biografi, viste et lavt faglig nivå og en uvilje til å se på Hamsun som noe annet enn en person med forkastelige meninger, og hans verker utelukkende som et instrument for disse meningene. En Hamsunfestival kan ikke betrakte Hamsun og hans verker på en så forenklet måte. Hamsundagenes kall er både å drøfte de kontroversielle sidene ved forfatterens holdninger, men også å ta litteraturen hans på større alvor enn de gjør nå.

Folk vil ha Hamsun

Vi tror mange av motargumentene til dette innlegget vil handle om at Hamsundagene må fornye seg. Man kan ikke høre det samme om Hamsun hvert annet år. Til dette vil vi si følgende: Hamsuns person og forfatterskap er såpass komplekst, at vi aldri vil gå tom for interessante temaer å behandle innenfor det hamsunske fagfelt. Det gjelder bare å ha vilje og kreativitet til å finne dem. For det andre er det å fjerne fokuset fra Hamsun en feilslått strategi dersom formålet er å tiltrekke seg publikum. Det kan vi som var på absolutt alle arrangementene på Hamsundagene 2022, bekrefte. Arrangementet som trakk flest tilskuere, var det fortreffelige foredraget om humor i Hamsuns Mysterier ved Andreas Lødemel. I de aller fleste arrangementene uten fokus på Knut Hamsun (med unntak av foredraget til Mikael Niemi) var salen nesten tom. Det burde ikke komme som et sjokk at de som drar fra hele landet til Hamarøy for å være med på Hamsundagene, tross alt først og fremst er interessert i Hamsun. Hvorfor er det da slik at Hamsunsenteret igjen synes å lansere et program der Hamsun stadig dyttes ut på sidelinjen?

I en tid hvor høylytte aktivister krever kansellering av Winston Churchill, kan det kanskje være skremmende å rettferdiggjøre en festival til minne om forfatteren som hyllet ideologien Churchill er mest kjent for å ha beseiret. Hamsuns kontroversielle person visker imidlertid ikke ut storheten i hans litterære verker, men legger heller grunnlaget for desto flere interessante diskusjoner. Betraktelig mer interessante enn å presse et LHBT-perspektiv på Markens grøde eller å drive med platte forsøk på å dekonstruere Hamsun som dramatiker.

Når Hamsundagene nettopp har kommet med et programslipp til årets festival, der 90 prosent ikke handler om Hamsun, må noe gjøres. Vi vil gjerne til Hamarøy igjen for å oppleve et dypdykk i Hamsuns litterære verk i hans barndoms omgivelser. Slik det ser ut nå, står vi nok dessverre over, og tror mange andre vil gjøre det samme.

Les svaret fra Hamsundagene:

Hamsundagene da og nå

DEBATT: I likhet med det meste annet har Hamsundagene endret seg i løpet av de siste 40 årene. Målet vårt er å skape nye innganger og lavere terskel til Hamsuns litterære univers også for de mer Hamsun-ukjente.

Anita Overelv