Pensjonssparingen blir for gunstig

Regjeringen elsker gavepakker til pensjonistene. Nå skal også pensjonssparingen for velstående middelaldrende bli gunstigere. AP er med.

Publisert Sist oppdatert

Før Stortinget gikk fra hverandre for sommeren ble det vedtatt en gunstigere ordning for privat, individuell pensjonssparing. I går sendte Finansdepartementet ut et detaljert forslag til utforming av ordningen på høring.

Finansbransjen har vært svært misfornøyd med dagens ordning (IPS), som i liten grad brukes. Det er fordi skattefordelen etter hvert er beskjeden. Fordelen består i at man får skattefradraget , og at opptjeningen i ordningen ikke beskattes underveis, slik et bankinnskudd ville vært, men først når pensjonen utbetales. I tillegg er oppsparingen unntatt formuesskatt. Ulempen er at fradraget gis i nettoskatten, for tiden 24 prosent, mens utbetalingen beskattes med bruttoskatt (alminnelig inntekt, trinnskatt, pensjonistenes lavere trygdeavgift), altså en vesentlig høyere sats. Dermed går mesteparten av vinningen av utsatt skatt og bortfall av formuesskatt opp i spinningen.

All mulig grunn til å flytte

Med den nye ordningen beskattes pensjonen ved uttak med satsen på 24 prosent. Dermed blir ordningen svært gunstig. Når investeringsvalget i tillegg blir fritt, er det all mulig grunn til å flytte sparingen sin over i denne ordningen. For det er det som i høy grad kommer til å skje – at sparingen flyttes. Svært mange, særlig middelaldrende, har oppsparte midler med lang investeringshorisont. En gjennomsnittlig norsk husholdning der hovedinntektstakeren var mellom 55 og 66 år hadde i 2015 mer enn 1,5 million i brutto finanskapital – altså pengeplasseringer ikke inkludert bolig. (SSBs statistikkbank tabell 10317). Det er en økning på mer enn 330.000 kroner på bare tre år. Og da er opptjente pensjonsrettigheter – offentlig og privat, ikke talt med. Aldersgruppen under denne – 45- til 54 år – har i gjennomsnitt noe mer gjeld enn finanssparing, men med den nye ordningen er det mindre grunn til å betale ned på boliglånet. Det er gunstigere å sette de ledige pengene i pensjonssparing.

Vi kan etter finansdepartementets forslag hver spare 40.000 årlig på denne måten. Det vil si – vi sparer drøye 30.000. Resten får vi tilbake på skatten. Noe ny sparing vil komme til, men det er vanskelig å beregne hvor stor andel dette vil være. Min intuisjon er at det vil være en beskjeden andel.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS