Silje Aker Johnsen og Mathias Gillebo i ungdomsoperaen Simon.
Operaen/Erik Berg
Ensomheten utfordres i operaen Simon
Opera trenger ikke lenger å være krinolinekjoler og oppsatt hår.
[fact_box fact_box_id="105976"/]
Jeg klatrer opp til åttende rad. Radene foran og bak meg i Operaens lille prøvesal er fylt til randen med skoleelever fra ymse videregående skoler. Lærerne deres gir dem praktisk informasjon om hvor de skal bevege seg ved forestillingens ende. Elevene venter utålmodig på forestillingsstart, og får tiden til å fly med ”ta den ring (og la den vandre).” Dette blir slitsomt, tenker jeg og finner meg til rette i setet mitt for å se ungdomsoperaen «Simon».
Skepsisen mot scenekunst med målgruppefokus i produksjonen ligger i ryggmargen hos meg. Jeg ser for meg middelaldrende produsenter som konspirerer på bakrommet hos Den Norske Opera og Ballett, for å «kjøre ungdomskulturen helt ut».
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
