Fordummende om juridiske foreldre

Arbeiderpartiet vil gjøre det mulig for et barn å ha mer enn to juridiske foreldre. I Minerva skrev jeg at dette er å institusjonalisere familiekonflikter. I Vårt Land svarte nylig Lars Mediaas og Arve T. Thorsen, henholdsvis leder og nestleder i Kristne Arbeidere Oslo og Akershus. Som en venn observerte, skriver de to masse ord om ingenting.

Det har seg nemlig slik: Mediaas og Thorsen vil «ikke bruke mye tid på» å argumentene mot flere enn to juridiske foreldre, utover at de «naturligvis ikke oppfatter alt moderne som bra og verdifullt». Men de skal likevel skrive motsvar. Og det ironiske er dette: Svaret deres handler ikke om noe annet – bokstavelig talt – enn hvorfor det er moralsk korrekt å være det de kaller «moderne kristne», samt hvilken farlig rase de konservative er. Det er ikke ett argument for å åpne for flere juridiske foreldre. Nada, nothing. Raritetene om moderne og konservative må tas en annen gang. Nå skal jeg repetere, ganske konsist, hvorfor det fra et prinsipielt perspektiv er uklokt å åpne for flere enn to juridiske foreldre. Etter det vil jeg presentere litt forskning.

Om konsekvensene

Når man skal innføre nye lover, må man selvsagt veie totaliteten av hensyn. Man kan ikke nøye seg med å isolere hensyn til en begrenset gruppe. Hvorfor ikke? For til tross for at man kanskje gjør det bedre for denne begrensede gruppen, så kan det bli verre for andre grupper. Men det er nettopp å isolere hensynene til en begrenset gruppe Arbeiderpartiet gjør: «Det handler om ting som arverett», forklarer Hadja Tajik og Anette Trettebergstuen, «eller hvis en eller to av foreldrene faller fra. Det handler om å få tilgang til en del velferdsgoder som er viktige». Dersom Tajik og Trettebergstuen ikke gjemmer unna noen lure begrunnelser, kan denne listen regnes som mer eller mindre utfyllende.

To kjærester og en venn vil bli foreldre og får barn sammen; alle blir juridiske foreldre. Dette er en iboende ustabil familiekonstellasjon.

Derfor må man spørre: Veier virkelig disse hensynene tyngre enn de forventede utilsiktede konsekvenser som følge av tre juridiske foreldre? Et normalt scenario: To kjærester og en venn vil bli foreldre og får barn sammen; alle blir juridiske foreldre. Dette er en iboende ustabil familiekonstellasjon. Hva skjer når det blir dyp uenighet mellom partene? Hva skjer ved brudd mellom partene? Skal barnet eventuelt måtte besøke tre forskjellige hjem? Eller et mindre normalt scenario: Hva skjer om det oppstår grupperinger som vil begynne å dele på barna? Det vil si, der flere foreldre går sammen og er medforeldre til barna? Og man danner familiekonstellasjoner med de facto polygami?

Det første Mediaas og Thorsens må svare på, er hvorfor de førstnevnte hensynene utveier de sistnevnte. Det fremstår skrekkelig usikkert at barn generelt vil tjene på at det åpnes for flere enn to juridiske foreldre. Tvert imot, det virker ganske sannsynlig at det vil bli verre for barna.