En ærlig analyse av skolevalget

Valgkampen er over.

På både godt og vondt.

Godt fordi det er vanvittig intenst med lange dager og mye reising. Vondt fordi det samtidig er veldig gøy med intense debatter, nysgjerrige elever på stand og opplevelser man sent vil glemme.

Skolevalgresultatet for FpU er det beste siden 2009, da partiet vant sist. Oppslutningen i årets valg på 19,4 prosent tilsier en fremgang på 5,5 prosentpoeng fra 2021 og hele 11,3 prosentpoeng fra 2019, da det i likhet med i år også var kommune- og fylkestingsvalg.

For egen del har det ennå ikke gått opp for på meg hva som skjedde tirsdag 5. september. Selv etter å ha fått valget på avstand føles det fortsatt uvirkelig. Resultatet var over egne forventinger. Jeg liker ikke å ha overambisiøse forhåpninger, siden det fort kan ende i skuffelser. Det lærte jeg i tenårene, da jeg drev med langrenn og gikk skirenn i det ganske land.

Sentralstyrets mål da vi lagde valgkampstrategien i fjor, var å oppnå en oppslutning på 15 prosent. Vi klarte altså å innfri målet. Det føles som en lettelse. Litt som å levere en eksamensbesvarelse bare noen sekunder før fristen går ut.

Valgresultatet for to år siden kom som en stor overraskelse for FpUs del. Ingen i FpU-sammenheng hadde egentlig forestilt seg at vi skulle få den oppslutningen vi gjorde. Det var derfor viktig for sentralstyrets del å vise at forrige skolevalgresultat ikke bare var et blaff. Vi skulle bevise at vi kunne levere på nytt. I FpU betyr skolevalget mye. Vi har historisk sett gjort det godt. Derfor bruker vi også mye tid på forberedelser til skolevalget.

Årets valg ga en klar beskjed om at Unge Høyre og FpU var de store vinnerne. Samlet sett fikk partiene 41,1 prosent i oppslutning og derav dobbeltseier. Den første siden 1989, året da skolevalget begynte. Hvis man i tillegg tar med Unge Venstres (9,2 prosent) og KrFUs (2,8 prosent) oppslutning, fikk borgerlig blokk til sammen 53,2 prosent, som betyr flertall.

At høyresiden gjorde det såpass godt i skolevalget er ikke kun et norsk fenomen. Det er også en ungdommelig høyrebølge som pågår i de andre landene i Norden for tiden. Skolevalget i Norge følger derfor en nordisk trend.

I fjorårets skolevalg i Sverige ble Moderaternas ungdomsparti (MUF) valgvinner sammen med Sverigedemokraternas ungdomsparti (SDU) på andreplass. Resultatet ga en soleklar dobbeltseier med 48,03 prosent i samlet oppslutning.

I riksdagsvalget ble også partiene størst i den yngste aldersgruppen mellom 18 til 21 år. Sverigedemokraterna gikk i denne aldersgruppen frem med hele 10 prosentpoeng fra forrige riksdagsvalg i 2018. Temmelig bemerkelsesverdig, men kanskje heller ikke overraskende basert på de kriminelle hendelsene som har rystet landet de siste årene.

I årets finske ungdomsvalg ble Sannfinnenes ungdomsparti (Perussuomalainen Nuoriso) soleklar valgvinner. Resultatet ville i det finske riksdagsvalget gitt partiet hele 46 mandater, i et parlament som til sammen rommer 200 seter. Samtidig ble Samlingspartiets ungdomsparti (Kokoomuksen Nuorten Liitto) nest størst med 31 mandater. Altså i likhet med Sverige: En knusende dobbeltseier for høyresiden.

Et siste eksempel er vår nabo i sør, Danmark. Sist gang det ble arrangert skolevalg i landet var i 2021, hvor Socialdemokratiet ble valgvinner. Men det er uansett verdt å se på andre bakgrunnstall i nyere tid.

Liberal Alliance har under Alex Vanopslaghs ledelse bygd opp en solid plattform som når ut til unge mennesker. Dette har gjort Vanopslagh til den store politiske TikTok-stjernen blant den danske ungdommen.

I DRs nye meningsmåling er partiet desidert størst i velgergruppen mellom 18 og 34 år, med hele 39 mandater. Denne trenden har vart i godt over ett år. Om det ene og alene skyldes TikTok er for enkelt å si. Partiet har også en politikk som de unge verdsetter. Mer om det i en annen spalte.

Etter skolevalget har flere kommentatorer prøvd å gi sin versjon av hvorfor det endte som det gjorde for høyresidens del. Manifests leder Magnus Marsdal var drøyt to timer etter skolevalgresultatet ute med sin diagnose: TikTok er grunnen til at høyresiden i stor grad vant. Han viste til algoritmene som dyrker frem fasjonable, striglede og vellykkete personer på den ytre høyresiden. Samme budskap hadde også AUFs leder Astrid Hoem.

Etter å ha lest Marsdals kommentar skulle man nesten tro det var en kausalitet mellom FpUs TikTok-aktivitet og partiets oppslutning i skolevalget.

Jeg mener det rett og slett er en bortforklaring fra ytre venstres apostel. Og dette gjelder ikke bare Marsdal. Flere av kommentatorene som prøvde å gi svar på skolevalgresultatet, har fått det til å fremstå som at TikTok ene og alene var grunnen til FpUs høye oppslutning.

Det er nok ingen tvil om at det er en korrelasjon mellom Simen Velles gode liberale budskap på TikTok og FpUs oppslutning, men hvor stor den er, er nok mindre enn hva kommentatorene vil fremstille det som.

For mange elever er skoledebatten deres første møte med politikk. De aner rett og slett ikke hva som venter dem, bortsett fra en times lang debatt med noen ungdomspolitikere. Derfor er det viktig med flinke debattanter som kan nå ut til elevene.

Allerede i desember i fjor begynte vi med skoleringer på regionalt nivå for å trene potensielle debattantkandidater. Det ble også gjennomført flere nasjonale debattskoleringer i løpet av halvåret frem til skolevalget startet.

FpUs debattanter var derfor godt forberedt, skolerte og klare for å gyve løs på det som ventet dem i to knallharde uker. I sin kommentar om skolevalget påpekte Emil André Erstad i Vårt Land at FpU hadde tyve dager med debattskolering før skolevalget. Det er riktig, og jeg tror mye av vår suksess lå i nettopp denne prioriteringen, som sentralstyret tidlig i mai 2022 bestemte skulle ligge fast.

Allerede i desember i fjor begynte vi med skoleringer på regionalt nivå for å trene debattantkandidatene. Jeg tviler sterkt på at FpUs oppslutning på 40,2 prosent i Møre og Romsdal skyldes bare TikTok. Det har vel så mye gjøre med flinke debattanter som ble skolert hardt før skolevalget.

Hver enkelt skoledebatt lever sitt eget liv. Budskapet må gjerne diversifiseres ut ifra hva slags skole man er på med tanke på studieretning, elevmasse og saksområdene som diskuteres. Likevel er det noen saker som FpU vektla sterkt i skoledebattene: Økt frikortgrense, fritt skolevalg og valgfritt sidemål er noen av dem.

Disse tre sakene er klassiske FpU-saker, men som også har stor gjenklang hos elevene uavhengig sted og tid. De spiller rett og slett inn i elevenes hverdag. Flere steder i landet gikk også innlegg om fjerning av drivstoffavgiftene sin vante gang.

Å snakke direkte til elevene om saker som påvirker deres hverdag, er alltid et sjakktrekk. Nå som det er dyrtid har det knapt nok vært viktigere. Det kunne enkelte partier i større grad gjort, enn heller å karakterisere FpU på en absurd måte. Det ga neppe noen uttelling for de som gjorde det.

Aftenpostens undersøkelse før valget viste velgernes sakspreferanser. De var høyst interessante. Det ga et bilde på en tydelig endring. Klima som fortsatt var en viktig sak for unge under 30 år, var blitt mindre viktig enn valget for to år siden. Økonomi og arbeidsliv seilet heller opp som den viktigste saken for yngre velgere.

Det er uansett lite overraskende med tanke på tiden vi lever i hvor prisveksten er høy. Mange unge, gjerne i etableringsfasen kjenner på en utrygghet ved å få endene til å møtes i tilstrekkelig grad, grunnet høyere priser på varer og tjenester. Trangere tider for folk er selvfølgelig bekymringsverdig for de som rammes av det.

Dette er også overførbart for elevene i skolen. Norsk ungdom har nok observert at det er blitt dyrere å leve enn før. Det er ikke lenger like gøy å kjøre mye med bilen, grunnet de høye drivstoffprisene.

Deltidsjobben ved siden skolegangen som månedlig gir lønn inn på kontoen, har mindre effekt, siden prisveksten spiser opp kjøpekraften.

Elevenes privatøkonomi spilte derfor en rolle for FpUs budskap.

Det handler jo om å finne løsninger på elevenes problemer.

Derav hadde vi som tidligere skrevet fokus på å snakke om å øke frikortgrensen til 250 000 kr, samt å fjerne drivstoffavgiftene for å dempe prisveksten.

Skolevalget var blant annet et valg om lommeboken som Kari Kristensen i Dagsavisen skrev det så godt: «De (elevene) vil ha ei like tjukk lommebok som mamma og pappa har – eller i det minste hadde før dyrtiden stakk av med pengene.»

Fraværsgrensen er også en het potet i skoledebatter. Den kommer alltid opp. Partiene er ganske så forutsigbare her. Angrepene for og mot fraværsgrensen var som de pleide å være, selv om forkjemperne (særlig FpU og Unge Høyre) hadde fått blod på tann ved at AUF ikke ville snakke om sitt nye «fraværsreglement». De vet jo ikke engang hva den vil innebære.

Umyndiggjøring av elever er noe som bør unngås i størst mulig grad. Jeg tror ingen elever vil unngå å bli tatt på alvor. Men det betyr også at elevene har noen plikter å forholde seg til. De har tross alt frivillig valgt å gå på videregående skole. Det innebærer blant annet å møte opp på skolen til rett tid.

I et intervju med Dagsavisen beskrev min leder Simen FpUs skolepolitikk kort oppsummert: «Jeg vil gi deg flere valgfag. Jeg vil la deg velge skole selv, og gi deg mange flere valgfag til skolen. Men hvis ditt mål med skolepolitikken er å slippe å møte opp, da må du finne noen andre enn meg å stemme på.»

Kristin Clemets kommentar om skolevalget henviste til Alex Vanopslaghs åpningstale fra Folketingets åpning i 2021. I Vanopslaghs tale tok han opp umyndiggjøringen av ungdommen:

«Og jeg tror desværre, at vi gør problemet større, hvis vi begynder at fjerne de få konkrete og i øvrigt rimelige forventninger vi har til unge som svar på de udfordringer, som nogle af dem oplever.»

Han fortsetter:

«Det er ikke urimeligt at fortælle unge, at de skal gøre sig umage. Det er ikke urimeligt at give dem karakterer. Det er ikke urimeligt at kræve, at de lærer konkrete færdigheder. Ej heller at teste deres færdigheder. For det er ikke urimeligt at fortælle dem, at de ikke er dygtige nok, hvis ikke de er det.»

Overfører man dette direkte til den norske skolehverdagen, er det ikke urimelig å be elevene møte opp skolen hvis de ikke er syke. Det er ikke urimelig at eksamen fortsatt består, slik at elevene får bevist hva de kan. Det er ikke urimelig at lærerne får flere verktøy (endre § 9a i opplæringsloven) for å slå ned på uakseptabel oppførsel og voldelige elever. Det er ikke urimelig at elevene får inntak på videregående skole basert på deres karakterer fra ungdomsskolen, for å motivere til innsats.

Frihet medfører også ansvar. De henger uomtvistelig sammen og er en del av de borgerlige dydene som også innebærer plikter, innsats og dannelse. Dydene gir en rettesnor for livet og også en borgerlig-liberal politikk som dyrker dette.

Elevene som stemte på FpU, har fått plantet det liberalistiske budskap til seg. Nå er håpet at skolevalget i 2025 gir like god grunn til å feire som årets resultat.

Men da må vi i likhet med i årets valg treffe på de politiske sakene – og fortsette å være på TikTok. Det er jo der de unge er. Korrelasjonen mellom FpUs aktivitet på TikTok og dens effekt på skolevalgresultatet i år, uavhengig av hvor sterk den er, må fortsette.

Jeg tror faktisk FpU fortsatt har potensiale for å vokse.