For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
NYHET
Hva skjer med fremmedkrigerne nå?
De siste ukene har påstander om at Ukraina trenger å «denazifiseres» vært en del av Kremls begrunnelse for invasjonen. Samtidig har mange utlendinger igjen uttrykt interesse for å slåss for Ukraina.
Publisert
Sist oppdatert
Siden den russiske invasjonen, har mange utlendinger igjen uttrykt ønske om å verve seg for å slåss for Ukraina. Samtidig har russisk propaganda for alvor begynt å bruke Azov og andre nasjonalister i propaganda, ved å gi dem skylden for ødeleggelser forårsaket av russiske bombeangrep.
Ifølge ukrainske myndigheter har flere tusen uttrykt ønske om å slutte seg til en nystartet internasjonal legion.
Kacper Rekawek ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex) mener at dette tallet viser til dem som har uttrykt ønske om å reise, og at det sannsynligvis er få av dem som faktisk vil komme seg til fronten for å slåss.
– Hvor mange av dem som faktisk kommer seg til Lviv i Vest-Ukraina der de ukrainske myndighetene og den internasjonale legionen for tiden er basert, hvor mange som faktisk får vervet seg og hvor mange som faktisk kommer seg til fronten, er et annet spørsmål, mener Rekawek.
Høyreekstremister er i mindretall
Mens flere medier er i gang med å advare om høyreekstreme fremmedkrigere, mener Rekawek at høyreekstremister trolig utgjør et mindretall denne gangen også, akkurat som i 2014-16 da antallet utlendinger var på det høyeste etter okkupasjonen av Krim og starten på krigen i Øst-Ukraina.
Samtidig sier Rekawek at mange partier og grupper ytterst til høyre nå er i gang med å revurdere synet på konflikten.
– Folk glemmer at de fleste radikale elementene i 2014-16 sloss på russisk side. De var imot NATO og USA, mens de nå forsvarer Ukraina og snakker om nødvendigheten av å stoppe hordene fra øst som angriper hvite mennesker, sier han.
Rekawek mener det ikke er umulig at noen av de frivillige vil havne i Azov-regimentet, særlig dem som har vært der tidligere og vil tilbake. Samtidig mener han at det ukrainske myndigheter er opptatt av nå, er å få tak i erfarne soldater og at de som venter seg en rød løper, vil bli skuffet.
– Situasjonen er kaotisk nå fordi Ukraina er under angrep, og mens folk som alt har erfaring fra Ukraina kan uttrykke ønske om å bli med i en bestemt avdeling som de har kjempet sammen med før, så har ikke dette særlig høy prioritet akkurat nå, sier Rekawek.
Rekawek legger til at Azov-regimentet nå befinner seg i den beleirede byen Mariupol, og at dette gjør det enda vanskeligere å slutte seg til denne avdelingen, selv om de ønsker det.
Hvor er de i dag?
Men hvor ble de av de frivillige etter at de kom hjem? I alle fall flere av de tidligere frivillige på russisk side har senere dukket opp i andre sammenhenger.
Flere profilerte medlemmer av Unite Continentale forlot Øst-Ukraina allerede sent i 2015. Men en håndfull befant seg fortsatt i Donetsk i 2018.
I 2018-19 brøt det ut store demonstrasjoner over hele Frankrike, kjent som De gule vestene. Det som startet som en reaksjon mot en annonsert økning av drivstoffavgiftene, ble snart til en grasrotbevegelse som kjempet for økonomisk rettferdighet. Mens det ikke var representativt for bevegelsen, ble det observert flagg fra de to opprørsrepublikkene i Donetsk og Luhansk under demonstrasjoner.
I januar 2019 rapporterte den Kyiv-baserte avisen The Kyiv Post at franskmannen Victor Alfonso Lenta, som hadde vært kommandant for Unite Continentale i 2014-15, hadde tatt rollen som «sikkerhetsansvarlig» for De gule vestene for å beskytte dem mot «provokasjoner» fra politiet, muligens i et forsøk på å påvirke demonstrasjonene i pro-Kreml-retning. Ifølge The Kyiv Post hadde også tre andre veteraner fra Øst-Ukraina deltatt i demonstrasjonene.
Et annet Unite Continentale-medlem, Guillaume Lenormand, forlot Donetsk sent på våren 2015. Han reiste til Irak, der han sluttet seg til de kurdiske Peshmerga-styrkene, men ble kastet ut etter å ha angrepet og slått en amerikansk frivillig. I 2017 avslørte avisen Washington Post at Lenormand, som nå brukte sitt opprinnelige etternavn Cuvelier og som også hadde amerikansk statsborgerskap, befant seg på Hawaii. Her hadde han vervet seg som menig i den amerikanske hæren. Underveis hadde han gått fra å støtte de russiskkontrollerte separatistene til å sympatisere med det ukrainske Azov-regimentet.
Rafael Lusvarghi ble arrestert under en mellomlanding i Kiev i oktober 2016, og dømt for å ha startet en terroristorganisasjon og for å ha rekruttert andre. Av uklare årsaker ble han løslatt etter åtte måneder, mens saken var under videre etterforsking. Lusvarghi søkte tilflukt i et russisk-ortodokst kloster utenfor Kyiv, der han konverterte til ortodoks kristendom. I mai 2019 ble han arrestert igjen og dømt til 13 års fengsel, men i desember 2019 ble han overlatt til myndighetene i opprørsrepublikken Donetsk, som del av en omstridt fangeutveksling. I mai 2021 ble han arrestert i Brasil for besittelse av ammunisjon og narkotika.
Sommeren 2021 ble flere tsjekkiske, tidligere fremmedkrigere dømt til lange fengselsstraffer for terrorhandlinger mot en annen stat, dvs. mot Ukraina. Grunnen til at det tok så lang tid å få dem dømt, var at opprørsrepublikkene Donetsk og Luhansk ikke er anerkjent som stater, og dermed ikke kommer inn under loven som forbyr tsjekkiske borgere å slåss for en fremmed stat. Trolig var saken med Tsjekkoslovakiske Reservesoldater en viktig vekker for mange tsjekkere, og har bidratt til å svekke det Kreml-vennlige miljøet i landet.
Trådene fra krigen i Ukraina dukket også opp i et planlagt statskupp i Montenegro som så vidt ble avverget i 2016. Planen var å drepe president Milo Đukanović, og forhindre at Montenegro ble med i NATO. En av de arresterte, som senere gikk med på å vitne i saken, hadde bistått under okkupasjonen av Krim sammen med Bratislav Živkovićs tsjetniker, og senere kjempet i Donetsk.
Siden 2014 har det vært forbudt for bosniske og serbiske statsborgere å delta i kriger i utlandet, men til nå har bare et fåtall blitt stilt for retten. 29 av disse har fått betingede dommer.
Da Joachim Furholm ble intervjuet av Aftenposten høsten 2021, tok han avstand fra truslene han hadde kommet med. Samtidig sa han at han ideologisk lente seg mye mot nasjonalsosialisme. Furholm uttrykte også interesse for såkalt økofascisme og «unabomberen» Ted Kaczynski.
På samme tid befant Yan Petrovskiy seg i St. Petersburg. Til Aftenposten bekreftet han at han var stolt over krigsinnsatsen, men nevnte hverken Wagner-gruppen eller Syria.
Wagner-gruppen, der Petrovskiy og enkelte andre endte opp etter å ha slåss for Russland i Ukraina, har siden da blitt satt inn i Syria, Afrika sør for Sahara og andre steder der Russland har hatt utenrikspolitiske og økonomiske interesser. For øyeblikket er de tilbake i Ukraina, nå under navnet Liga. Tidlig i invasjonen skal medlemmer av avdelingen ha fått i oppdrag å drepe president Volodymyr Zelenskyj, men mislyktes. Andre medlemmer er fortsatt på oppdrag i afrikanske land. Foreløpig er det ikke meldt om nye utlendinger som har vervet seg.
– Vi må bare vente og se
Utgjør tidligere fremmedkrigere en fare? Kacper Rekawek, som for tiden jobber med å bygge en database over dem, mener vi foreløpig bare må vente og se.
– I mange tilfeller vil jeg si at det ikke er noe å bekymre seg over. Mange som dro til Ukraina og vervet seg i Azov, hadde et liberalt ståsted. Men det er også folk fra de mest ekstreme organisasjonene i Europa som har slåss på begge sider, og knyttet kontakter. Der vil jeg være mer bekymret. Noen dro dit i ung alder og har mange år foran seg, og jeg blir ikke forbauset om vi ser dem dukke opp andre steder. Se for eksempel på dem som prøvde seg på et kupp i Montenegro, eller sluttet seg til De gule vestene. Andre har dukket opp som leiesoldater for private selskaper i nye konflikter. Det er som om de blir tiltrukket av problemer, og det må vi være klare for. Vi får ta denne samtalen igjen om fem-ti år, sier Rekawek.
Nye fremmedkrigere fra Balkan?
Mens russiske myndigheter har oppfordret utlendinger til å verve seg til krigen i Ukraina, ser det foreløpig ut til å dreie seg om syrere og andre fra Midtøsten.
Særlig i Serbia har det imidlertid vært store, prorussiske markeringer de siste ukene. I april i fjor, da den russiske styrkeoppbyggingen begynte, advarte nettetstedet Balkan Insight om at flere av de serbiske nasjonalistene som kjempet for de russiskstyrte opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina, planla å reise tilbake dersom det brøt ut nye væpnede konflikter mellom Russland og Ukraina. Blant dem som ble sagt å være på vei tilbake, var snikskytteren Dejan Berić og tsjetniklederen Bratislav Živković. Bosniske og serbiske medier har også skrevet mye om de tette forbindelsene som fortsatt finnes mellom nasjonalistiske miljøer i Russland og den bosnisk-serbiske delrepublikken Republika Srpska.
De siste ukene har mange serbiske statsborgere og serbere fra Bosnia og Montenegro uttrykt ønske i sosiale medier om å reise til Ukraina for å slåss for «Novorossija». Nylig sa tsjetniklederen Bratislav Živković til et russisk nettsted at han hadde fått en lang rekke henvendelser, slik at det ikke er utenkelig at det kan dukke opp nye serbiske fremmedkrigere.
