I vårt samfunn peker forbrukersamfunnet mot en dystopi. Begrepet viser til at vi ikke kan sette pris på tingene, at vi får de fleste av de klassiske kristne dødssynder; begjær, fråtseri, griskhet, sløvhet, misunnelse og hovmod.
”Vi hører ofte at det moderne samfunnet er et forbrukersamfunn. Og siden arbeidet og forbruket […] egentlig bare er to stadier av den samme prosessen — som livets nødvendigheter har påtvunget mennesket — sier dette bare på en annen måte at det moderne samfunnet er et arbeidssamfunn.”
Hvorfor er ikke forbruk høyere verdsatt? Hvorfor identifiserer vi oss ikke som ”forbrukere”, men snarer som skattebetalere og arbeidstagere? Både den offentlige og hverdagslige samtale omtaler forbrukere som ”de andre”, som et slags helvete utenfor oss selv. Det moderne mennesket kunne like gjerne bejaet forbruket, vært stolte over hva vårt samfunn får til av varer og tjenester. Hva er galt med å gå til anskaffelse av varer man trenger for å drive et hushold, når vi er så stolte over å jobbe og produsere de samme varene og tjenestene. Hva er galt med å forbruke dem?
Forbruk er anskaffelse av varer og tjenester, og det er å bruke dem. En forbruker er en person som nettopp forbruker varer og tjenester. Men forbruk og forbrukere er begreper som springer ut av en bestemt samfunnsform. Den moderne vestlige kapitalisme med et marked basert på prinsippet om produksjon etter tilbud og etterspørsel.Hvordan er forbruk er situert i denne strukturen? Jeg vil vise hvordan vi identifiserer oss med alle andre former for distribusjon enn det som foregår gjennom markedet. Og vil starte med en analyse av et av de viktigste retoriske diagnosene på vår orden, begrepet ”forbrukersamfunnet”. Analysen vil vise at begrepet først og fremst brukes som retorisk trope og betegner et nidbilde på vårt samfunn, som en motsetning til fellesskap og nære verdier.
Forbrukersamfunnet — arbeidssamfunnets dystopi
”Forbrukersamfunnet” gir mye søppel. Forbrukersamfunnet har gjort alt så billig at mennesket ikke lenger setter pris på tingene. Forbrukersamfunnet brukes som et synonym til ”forbrukerfellen”, der salgsleddet gjennom reklame lurer oss til å kjøpe ting som vi tror vi blir lykkelige av, men som vi ikke har bruk for. Forbrukersamfunnet fratar oss autonomi fordi vi ikke klarer å skille mellom egentlige og falske verdier. Vi bare må kjøpe, og vi blir (alle) dermed slaver av forbrukersamfunnet.
Forbrukersamfunnet er først og fremst et sykt utslag av individualisme, som blir til egoisme. Mennesker utgjør ikke lenger et godt og nært fellesskap, men er atomer som lever for å kjøpe.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
