I lys av lidenskaper
Skillet mellom kropp, sjel og ånd bør forstås i lys av ulike lidenskaper. Det blir da klarere at et slikt skille trengs.
Skillet mellom kropp, sjel og ånd bør forstås i lys av ulike lidenskaper. Det blir da klarere at et slikt skille trengs.
Et frø faller på stengrunn eller i god jord: alt levende avhenger av omgivelser. Når en organisme har sanseorganer og et sentralnervesystem, da har en ny type relasjon og ny identitet oppstått: Organismen forholder seg til omgivelsene. Og når sansning ledsages av smerte og nytelse, da er det en organisme vi kan kjenne oss beslektet med, uansett fasong og størrelse.
I denne teksten skal skillet mellom kropp, sjel og ånd belyses av ulike lidenskaper.[i] Man kan ha et lidenskapelig forhold til det forskjelligste, til sunnhet og skjønnhet, til musikk, til den riktige utlegning av en tekst. Det bør sondres mellom lidenskapen og det som motiverer den. Smerte og nytelse er ikke lidenskaper; man kan forholde seg lidenskapelig til begge. Lidenskaper gir mer virkelighet til det som motiverer dem – det motiverendes virkelighet. Smertens lidenskap gjør smerten virkeligere, dypere, kanskje også mindre utålelig.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
