ESSAY

Latskap, konfliktjag og moraliseringsfrykt – pressens utfordring og mulighet

ESSAY: Mediene bør være mer opptatt av å være til stede, undersøke og ikke så mye av konflikt.

Publisert Sist oppdatert

Hvorfor tror folk på rare ting? Det spørsmålet stilte Michael Shermer i boken med samme navn for mange år siden. I dag ser det ut til at flere mennesker enn noen gang tror på rare ting. Eller at de i alle fall velger seg sine egne sannheter. Det er ikke sikkert at det er verre enn før, men vi hører mer om det. Ikke minst har den dramatiske utviklingen i USA, der flerfoldige millioner nå tror på de mest spinnville konspirasjonsteorier, ført til bekymring for at en del av tendensene vil smitte over på oss.

Det er liten grunn til å bekymre seg for amerikanske tilstander i Norge, men vi utsettes likevel for mangelfull og uriktig informasjon hele tiden. Ikke minst gjennom nettet og sosiale medier. Fra de såkalte alternative mediene, men også fra «hovedstrømsmediene» (MSM), slik etablert presse etter hvert omtales. Det siste en drøy påstand, vil noen si.

Poenget er at verden er kompleks, fordi mennesker er komplekse, fordi folk ikke alltid forteller sannheten og fordi sannhet i seg selv vanskelig kan måles og vektes presist, verken i politiske, kulturelle og filosofiske spørsmål. I Norge skal vi ikke bekymre oss så mye for at befolkningen er i ferd med å bli konspirasjonsteoretikere, men heller at vi blir oversvømt med informasjon som ikke nødvendigvis gjør oss så mye klokere. Snarere tvert imot.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS