SPALTIST

Det er ikke mye å finne av den liberalkonservative tradisjonen i de norske og britiske regjeringers innskrenking av enkeltmenneskets frihet, skriver Kathrine Jebsen Moore.

Forandre for å detaljstyre

De norske og britiske konservative partiene bør returnere til sine grunnideer og overlate higen etter den store staten til venstresiden – koronakrise eller ei.

Publisert Sist oppdatert

Konservative statsministre fører ikke nødvendigvis konservativ politikk. Hva kjennetegner egentlig konservatisme – nærmere bestemt den liberalkonservatismen som historisk sett har kjennetegnet både norske Høyre og de britiske toryene? Fører disse partiene i dag en konservativ politikk?

Konservatisme betegner oftest en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan ødelegge disse.

Nylig avdøde Sir Roger Scruton sa det mer poetisk: «Conservatism is more of an instinct than an idea. But it’s the instinct that I think we all ultimately share – at least if we are happy in this world. It’s the instinct to hold on to what we love, to protect it from degradation and violence, and to build our lives around it. What that thing is, is very varied. But for us, in this country, it is at least the heritage of political order, and our way of doing things, the natural way of being in this country, where we belong, and defending it as our country. That is the ultimate root of the conservative position.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS