Fysikk foreslås erstattet med «bærekraft» på NTNU

NTNU må gjennomføre omfattende kutt på 8 prosent sett opp mot bevilgningene i 2021. Kuttene fordeles ut til alle enheter. Fakultet for naturvitenskap må til sammen nedbemanne med 19 stillinger over en femårsperiode. Dekan ved fakultetet, Øyvind Weiby Gregersen, opplyser til Minerva at det ikke er foretatt noen endelig beslutning om hvilke endringer som vil bli gjennomført. Det gjennomføres for øyeblikket en intern høring.

Fire professorer fra Institutt for fysikk slo nylig alarm i en kronikk i Universitetsavisa. De var ikke motivert av kuttene i seg selv, men endringer i studieprogrammet som foreslås. Forslaget som ligger på bordet er å legge ned de tradisjonelle og uavhengige bachelorprogrammene i kjemi, fysikk og biologi, for å erstatte dem med et felles bachelorprogram i realfag/naturvitenskap «med fokus på bærekraft».

Som de fire professorene skriver at «forslaget er destruktivt for utdanningen i fysikk ved NTNU».

Utvanning av universitetets profil

Asle Sudbø er én av de fire kronikkforfatterne. Han forklarer til Minerva at nedbemanningen og omleggingen er begrunnet i at de økonomiske rammene på alle universitetene i landet blir trangere. Den vitenskapelige staben må kuttes, og antall emner som undervises må reduseres. 

– Vi erkjenner denne virkeligheten, men da må man sette inn tiltakene der det faktisk monner. Det er kun ett bachelorprogram i fysikk ved NTNU. Vi frykter at de gode studentene da vil søke seg til andre steder, slik som til Oslo. 

– NTNU står for «Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet». Er ikke fysikk midt i hjertet av en slik profil?

– Jo, det vil jeg si. Vi har alltid hatt et sterkt fysikkmiljø på NTNU og tidligere NTH. Vi leder blant annet to sentra for fremragende forskning her. Vi har hittil vært i den litt privilegerte situasjonen at også bachelorlinjen vår for fysikk har hatt høye opptakskrav. Det som foreslås vil medføre en utvanning av universitetets profil. 

Ullent begrep

Våren 2021 foreslo daværende kunnskapsminister Guri Melby å erstatte flere fellesfag i videregående skole med et felles «fremtidsfag». Ut skulle historie, samfunnsfag og geografi. Inn skulle et fag med vekt på «etisk handel, miljø og bærekraft». Forslaget ble trukket av regjeringen etter massiv kritikk fra blant andre Frp. 

Den nye bachelorlinjen som foreslås ved NTNU gir noen av de samme assosiasjonene som Melbys fagreform. På vårt spørsmål om hvilke føringer som er ment å ligge i det nye emnenavnet, svarer dekan Øyvind Weiby Gregersen følgende:

– At studentene får god innsikt i sammenhengen mellom eget disiplinfaglig område og de prioriteringene som må gjøres i verden for å unngå at vi med dagens forbruk ikke hindrer fremtidens mennesker i å kunne dekke sine behov.

Professor Asle Sudbø mener navnet er ullent.

– Det er uklart hva som legges i det begrepet. Vår tolkning av det er at de emnene vi underviser skal gi en forståelse av slike ting som energieffektive teknologiløsninger. Det er jo viktig, for energi blir et stadig viktigere spørsmål. Men de emnene vi underviser i er typiske grunnlagsfag og slike samfunnsrelevante aspekter kan komme inn i det eksisterende studieløpet. Det blir ekstra vanskelig når det i tillegg foreslås å redusere fra 120 studiepoeng i spesialfag til 90 studiepoeng. Vi har eksempler på andre programmer ved NTNU der man har forsøkt å lage tverrfaglige programmer, og resultatet er at man ikke blir gode på noen ting. 

Han avslutter med å si at

– Jeg tror at det norske samfunnet trenger folk som har blitt noenlunde gode på noe. Bærekraft er et uklart begrep for oss.