Overforenklet om markedsliberalisme

Lasse Midttun er god til å beskrive den norske konsensuskulturen. Problemet er at han selv befinner seg der.

Lasse Midttun har i Morgenbladet 15. april et bokessay om to ideologiske bøker, Troen på markedet av Friis Nilsen og Smedshaug og Bård Larsens Idealistene. Midttun har en god innledning, og hans beskrivelse av den norske konsensuskulturen treffer godt. Det paradoksale er at Midttun gjennom sin anmeldelse gjør seg selv til en representant for den samme konsensuskulturen han selv beskriver som så behagelig og hvor ikke så mye står på spill.

Innen den norske konsensuskulturen er det nemlig vanlig å slå begreper som markedsliberalisme, nyliberalisme, økonomisk høyreliberalisme (sic!), neokonservatisme og klassisk liberalisme sammen til en forklaring på alt som er galt i verden. Midttuns tekst er et erkeeksempel på dette. Når man leser Midttuns essay, lurer man virkelig på hva som kommer fra Midttun selv, og hva som er hentet fra Troen på markedet, siden Nilsen og Smedshaugs bok slipper unna uten en eneste kritisk bemerkning. Troen på markedet har allerede flere ganger blitt kritisert, blant annet har både Lars Fredrik Svendsen og Marius Gustavson skrevet godt begrunnede artikler om hvorfor bokens dekning av tenkere som Mill, Mises og Hayek er svak og uriktig. Dette er åpenbart ikke av interesse i Midttuns konsensuskultur.