Sex, løgner og mine fordommer

Jeg skrev  nylig om en israelsk araber dømt for å ha lurt en kvinne til sex på falske premisser, og omtalte dommen som uttrykk for rasisme. Det kan vise seg at fordommene i saken lå hos meg.

Flere detaljer har nå kommet til overflaten i saken. Kvinnens forklaring går i retning av en brutal voldtekt. Det kan late til at når dommen ikke reflekterer dette, er det fordi det er en klassisk ord-mot-ord sak, hvor det er vanskelig å få noen dømt. I stedet ser det ut som det er inngått en avtale om at mannen dømmes etter en annen og mildere paragraf, nemlig sex på falske premisser. Kvinnen i saken, som har en opprørende forhistorie med tidligere overgrep, har havnet på psykiatrisk institusjon.

Lisa Goldman diskuterer i en interessant artikkel om denne saken hvilken rolle det kan ha spilt at mannen var araber. Hva ville skjedd om mannen var jødisk? Ville man anstrengt seg hardere for å få ham dømt for voldtekt, eller ville han gått fri? De fleste ser ut til å mene at en jødisk mann neppe ville blitt dømt etter den samme paragrafen i en motsatt situasjon — min mistanke om institusjonell forskjellsbehandling er altså ikke grepet ut av luften — men dommerenes situasjon var en annen og mer kompleks enn jeg beskrev.