For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Vi ønsker en ærlig debatt om kraftutveksling velkommen
DEBATT: Overføringsforbindelsene mellom Norge og landene rundt oss bidrar til norsk forsyningssikkerhet allerede i dag.
Publisert
Sist oppdatert
I en kommentar publisert 16. januar minner Minerva-redaktør Nils August Andresen oss om viktigheten av en balansert og redelig kommunikasjon om strømprisene. Han hevder at både regjeringen og Fornybar Norge kommer med usannheter om hvordan kablene påvirker norske strømpriser, og at dette skaper en tillitskrise.
Det har aldri vært Fornybar Norges intensjon å skape et inntrykk av at effekten av overføringsforbindelsene mellom Norge og våre naboland kun er «billig europeisk strøm når det blåser i Nordsjøen». Dette er riktignok en viktig gevinst, og det er bra at mellomlandsforbindelsene på denne måten bidrar til at vi kan dra nytte av ulike værforhold og ulike former for kraftproduksjon mellom land.
Mellomlandsforbindelsene gir også viktige gevinster i form av økt forsyningssikkerhet, ved at de sikrer våre muligheter til å importere kraft i tørrår. Selv om vi de fleste år har et kraftoverskudd, er vi avhengige av å importere strøm i år med lite nedbør. Overføringsforbindelsene mellom Norge og landene rundt oss bidrar derfor til norsk forsyningssikkerhet allerede i dag.
Det er store variasjoner i nedbørsmengdene fra år til år. I perioden 1958-2016 var tilsiget av vann 76 TWh høyere i det våteste året enn i det tørreste. Mellomlandsforbindelsene bidrar til å håndtere de store svingningene i tilsiget til norske vannkraftverk, og sikrer at vi kan importere kraft i de årene vi ikke har tilstrekkelig vann til å produsere nok strøm til å dekke eget forbruk.
Samarbeidet om kraftutveksling innebærer imidlertid at norske strømpriser påvirkes av prisene i de landene vi er knyttet til. Så vidt vi vet er det ingen som bestrider dette, og vi har også vært opptatt av å forklare denne sammenhengen, for eksempel i vårt innspill til Strømprisutvalget. Vi har også gjort det i vår månedlige strømprisindeks, som er publiseringen det vises til i kommentaren til Minerva-redaktøren.
Norske strømpriser har lenge vært påvirket av markedsforholdene på kontinentet
I debatten om kraftforbindelsene mellom Norge og våre naboland blir det ofte fremstilt som om prispåvirkningen fra kontinentet er et nytt fenomen som oppstod etter at de to nyeste forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble åpnet i 2021. Dette stemmer ikke. Norske strømpriser har lenge vært påvirket av strømprisene på kontinentet, og av kull- og gassprisene i Europa. Både Strømprisutvalget og Energikommisjonen viser i sine rapporter hvordan norske kraftpriser har samvariert med prisene på kontinentet helt siden tidlig på 2000-tallet.
Som figuren over viser har forskjellene i kraftpriser mellom Sør-Norge og Tyskland aldri vært større enn de var under energikrisen i 2022. Selv om norske strømpriser da nådde rekordhøye nivåer, var prisene i Sør-Norge likevel blant de lavere i Europa. Dette sier noe om hvilken ekstraordinær situasjon vi var i og som vi fortsatt kjenner etterdønningene av.
Ifølge Minerva-redaktøren har kraftbransjen brukt Russlands invasjon av Ukraina og energikrig som forklaring på økte kraftpriser etter eget forgodtbefinnende. Årsaken til prisøkningen er sammensatte, men den viktigste forklaringen er bortfall av russisk gass i Europa og påfølgende energikrise i landene vi er knyttet til. Det er riktig at de to siste mellomlandsforbindelsene har ført til at utenlandske strømpriser i større grad enn før påvirker norske priser. Men også uten forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ville Norge ha blitt sterkt påvirket av energikrisen i Europa og høye kraftpriser i våre naboland.
Som både Energikommisjonen og Strømprisutvalget beskriver, er effekten av de to nyeste mellomlandsforbindelsene vanskelig å fastslå med sikkerhet. Dette skyldes delvis at de er relativt nye, og delvis at de ble åpnet i en helt ekstraordinær situasjon:
- Statnett anslår at disse forbindelsene sto for 10 prosent av prisøkningen fra 2021 (Statnett 2023).
- Sintef har gjort analyser som viser at prisene i Sør-Norge høsten 2021 var 15-25 øre/kWh høyere med de to utenlandsforbindelsene enn de ville vært uten
- Analyseselskapet Volue har beregnet at forbindelsene til Tyskland og Storbritannia sto for 25 prosent av strømprisøkningen.
Analysene ovenfor spriker, men likevel indikerer samtlige at det aller meste av prispåvirkningen fra landene rundt oss kan forklares ut fra utvekslingskapasiteten vi allerede hadde før forbindelsene til Tyskland og Storbritannia ble satt i drift.
Den nasjonale kraftbalansen har betydning for prispåvirkningen fra utlandet
Norske strømpriser blir ikke bare påvirket av strømprisene i landene vi utveksler kraft med; de blir også påvirket av været. I tørre år er prisene gjerne høyere i Norge enn i utlandet, mens i våte år er de lavere.
NVE gjorde i 2022 en analyse av hva den norske kraftbalansen har å si for hvor stor prispåvirkning de europeiske kraftprisene vil ha på norske strømpriser. Analysen viser en klar sammenheng mellom kraftbalansen og kraftprisen i Sør-Norge, og konkluderer at en sterk underliggende kraftbalanse i Norge bidrar til å redusere strømprisene i Norge i perioder med høye priser i Europa. Selv om koblingen mellom kraftprisene i Europa og Norge vil være sterk også fremover, kan vi med andre ord selv påvirke hvor stor denne koblingen skal være.
Også Energikommisjonen har vist at en høy kraftbalanse bidrar til et noe lavere prisnivå i Norge enn en lav kraftbalanse, og at vi i tørrår vil få høyere gjennomsnittlige årspriser på strøm i Norge enn i Tyskland og Storbritannia.
Det kan være verdt å minne om at Sør-Norge hadde mindre tilsig enn normalt til vannkraftverkene både i 2021 og 2022, og at dette gjorde oss ekstra utsatt for høye kraftpriser og energimangel i våre naboland.
Mellomlandsforbindelsene bidrar til mer stabile priser
Uten muligheter for kraftutveksling ville vi i våte år hatt svært lave kraftpriser i Norge, mens vi i tørrår ville hatt svært høye priser. Forbindelsene til våre naboland gjør at vi i tørrår kan importere strøm fra våre naboland dersom strømprisene er lavere der. De gjør også at norske kraftprodusenter får mer betalt for strømmen de produserer i år der strømproduksjonen er høyere enn forbruket.
På samme måte som prisvariasjoner mellom år dempes, har mellomlandsforbindelsene tradisjonelt bidratt til mer stabile strømpriser gjennom året. Norsk krafteksport er som regel høyest i sommerhalvåret når tilsiget til vannkraftverkene er høyt og det norske strømforbruket lavt. Importen pleier derimot å være størst om vinteren når de norske kraftprisene er høyest. Det har ført til høyere strømpriser om sommeren, og har bidratt til å dempe prisene om vinteren. NVE har gjort analyser som viser at strømprisen kunne vært to til tre ganger høyere om vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet.
Kablene har lang levetid og priseffektene vil variere over tid
I Norge går utbyggingen av ny fornybar energi svært sakte for tiden, samtidig som strømforbruket øker. Både NVE og Statnett forventer derfor at den norske kraftbalansen vil bli betydelig svakere de nærmeste årene, og sistnevnte forventer at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027. Samtidig har landene vi er tilknyttet storstilte planer for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Kraftutveksling vil med andre ord bli enda viktigere fremover, og jo mer fornybar energi som blir bygd ut i våre naboland, jo større blir vår tilgang på billig strøm fra våre naboland. Som Andresen selv er inne på, kan fortellingen om mellomlandsforbindelsene derfor være en helt annen om noen år.
Strømprisindeksen skal gi mer innsikt i hva som forklarer utviklingen i strømprisen
Vår intensjon med å lansere strømprisindeksen har vært å gi forbrukere mer innsikt hva som påvirker nivået på strømregningen, hvordan strømprisene utvikler seg over tid, og noe å sammenlikne sin egen strømregning med.
I desember hadde vi høy nettoimport av strøm, og vi ønsket å forklare hvordan mellomlandsforbindelsene bidro til å holde norske kraftpriser nede til tross for det iskalde været i Norge.
I fjor sommer bidro derimot forbindelsene til at Sørvest-Norge – prisområdet som kalles NO2 – fikk høyere strømpriser enn resten av Sør-Norge. Årsaken var at fra NO2 går det kabler til Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia, og det gjør at strømprisene her blir særlig påvirket av prisene på kontinentet. Samtidig var det redusert overføringskapasitet i kraftnettet fra de nærliggende, norske prisområdene NO1 og NO5, og det gjorde at de høyere prisene på kontinentet førte til at NO2 fikk høyere strømpriser enn NO1 og NO5.
Vi var åpne om dette også, og årsaken er nettopp et ønske om at strømprisindeksen vil bidra til en mer faktabasert debatt om strømprisene i Norge, og skape større tillit til vårt markedsbaserte system.
