Historiens endepunkt, kapittel 2

Ved slutten av det forrige årtusenet var demokratiet på fremmarsj over store deler av verden. Sovjetunionen hadde smuldret opp, selv i Kina gikk det bedre. Kanskje ville fred, og på lang sikt demokrati og menneskerettigheter følge. Francis Fukuyama skrev om «historiens slutt», og at det eneste systemet som sto igjen var det liberale demokratiet. Det betydde imidlertid ikke, slik mange ville ha det til, at kriger og konflikter var over med det første.

Det siste tiåret har pessimismen kommet tilbake. Russland gjenvant noe av Sovjetunionens styrke og ambisjoner. Kinas makt, økonomisk og militært, vokste raskt og landet ble en aggressiv bølle. Særlig i sine nærområder, men Norge fikk også smake pisken. Flere av landene som ble demokratisert etter kommunismens fall, ble igjen autoritære. Når det er sagt: Vi er langt fra tilbake til situasjonen før Sovjetunionens fall, slik Sheri Berman trekker frem i siste utgave av Foreign Affairs.

Selv i USA, som har vært den fremste garantisten for Vestens frihet, ble selve demokratiet utfordret gjennom et slags kuppforsøk fra den sittende presidenten for mindre enn to år siden.